Stikkord:
Valutakurs gir prishopp
Kraftfôrprisene øker mye selv om jordbruksavtalen forutsatte null i endring.
Bilde: Krona er mindre verdt. Det gir dyrere kraftfôrpris. Siste jordbruksavtale endte med 5 øre prisoppgang på korn, men tilsvarende i økt prisnedskriving. Det vil si uendret kostnad på kornråvarer for kraftförindustrien. Gjennom flere år viser det seg at prisene på kraftfôr alltid stiger mer enn forutsatt i jordbruksavtalen. – Selv uten råvareprisøkning trenger industrien å øke prisen på kraftfôr med 5-8 øre pr kg årlig hvis vi ikke gjør noe annerledes eller smartere enn året før, sa Karin Røhne i Felleskjøpet Agri under et fagseminar på Hamar før jul. I tillegg til kostnadsvekst øker da premien en må betale for GMO fri soya hvert eneste år. Men sist år har kraftfôrprisen økt det dobbelte av dette eller ca. 12-14 øre i følge våre tall. Unntaket er Norgesfôr Dalebakken der prisene har økt 6-7 øre/kg. Økte priser forklares med en svakere norsk krone. – Valutakurs gjør at mange råvarer har blitt dyrere, forklarer Petter Nyeng, produktsjef svinefôr i Felleskjøpet Agri. Han tror også innfasing av prisøkningene vil være ulik hos forskjellige aktørene. – Vi har tre eller seks måneders kontrakter på våre råverekjøp, forteller Gro Bakken i Norgesfôr Dalebakken. De har ikke justert opp prisen som følge av svak norsk krone. Og trolig tar det rundt seks måneder å fase inn en valutaendring. Det er importerte råvarer pluss fiskemel som øker mye i pris nå. Det vil si alle proteinråvarer, aminosyrer, vitaminer og mineraler. På toppen av dette var fjorårets kornavling generelt lav på proteininnhold.
Faseföring til purker
Både Felleskjøpet og Norgesfôr melder om endret etterspørsel som følge av fasefôring til purker. – Sist år har vi gått fra å selge 90 prosent kombifôr og 10 prosent spesialiserte blandinger til å selge ca. halvparten av hvert, opplyser Petter Nyeng i Felleskjøpet Agri. Samme trend men ikke så sterk har også Felleskjøpet Rogaland/Agder. Spesialfôret Format Fødsel selger også bra og har nå over 100 kunder i bare Agri sitt område. Det er dermed mange som har gått fra en type purkefôr til to eller tre. Mære Landbruksskole er en av de som har brukt tre typer purkefôr siste år. De har også sammenlignet dette mot det gamle Die Super. Nytt fôrregime har gitt resultater i form av færre dødfødte, høyere avvenningsvekt og mindre holdtap på purkene.
Justert energiinnhold og Format 100
Felleskjøpet har gjort en annen forandring verdt å merke seg siste år. Tidligere hadde alt slaktegrisfôr samme energiinnhold pr. fôrenhet (108 i Agri og 110 i Rogaland). Det var kun proteinnivå som ble svakere jo lavere tall på kraftfôrslaget. Men nå er også energinivå justert ned på Format 110 og særlig Format 105. Dermed er strategien mer likt det Norgesfôr og Fiskå hele tiden har hatt. – I tillegg har vi et nytt Format 100 med enda lavere energi. Det er dessuten et fôrslag som er strippet for alt som koster, forteller Kari Ljøkjøl i Felleskjøpet Fôrutvikling. Format 100 er egentlig et spesialfôr for sluttfôring av kastrater, men kan også brukes til purker.
Fiskå stadig rimeligst
Lavest priser på kraftför har Fiskå Mølle på slaktegrisför. Men selv i Fiskå koster det rimeligste kraftfôret nå godt over 3 kr pr fôrenhet. De fleste svineprodusenter kjøper nå fôr for mer enn en million. Kun et øre økt kraftfôrpris slår da ut i 1000-lapper. Vi registrerer som før at slaktegrisfôr generelt er rimeligst i Rogaland. Men prissammenligning i seg selv blir vanskeligere for hvert år. På purkerfôr betyr omlegging av fôrregime at prissammenligning blir veldig vanskelig. Men til forskjell fra slaktegrisfôr virker det ikke være noen geografisk forskjell i prising av purkefôr. For den enkelte svineprodusent er det kanskje heller ikke viktigst å ha fokus på pris. Med utvalget som nå finnes av kraftfôrslag er det trolig enda viktigere å finne fram til fôrslag og fôrregime som gir best resultat i egen besetning.