Valgte transponderfôring

Valgte transponderfôring

Henrik og Karin Nilsen har smågrisproduksjon på 560 purker ved Horsens i Danmark. I 2002 utvidet de produksjonen og bygde ny gjeldpurkeavdeling.

Valget sto mellom én eteboks per purke og talle/dypstrø, slik de hadde, eller transponderfôring.

– Jeg var lei av å samle store mengder halm, samtidig som nitrogentapet blir stort i et system med talle, sier Nilsen. Byggekostnadene ble også lavest ved transponderfôring, og Nilsen bestemte seg derfor for å satse på dette.

De begynte å trene purkene allerede før byggingen startet med tanke på transponderfôring. Nilsen mener nettopp trening til systemet er viktig for å lykkes. I dag mener de å ha funnet det perfekte system for dette. De har laget en «treningsbinge» for ungpurkene, der fôringsautomaten står med trange ganger på lignende måte som i transponderbingen. Purker får her spise etter appetitt i 14 dager. Før dette står de en halv dag uten mat. Når de slippes inn i selve transponderbingen starter fôrrasjonen med 1 FE stigende til 2,5 FE den femte dagen.

Gjeldpurkeavdelingen er for øvrig delt i tre store binger med 100 – 120 purker og to fôrstasjoner. En av disse bingene er til ungpurker. Der får grisen litt lenger tid på seg til å spise. I tillegg har Nilsen også en binge med 60 purker og en fôrstasjon. Dessuten er det plass til 12 purker i sykebinger på dypstrø.

– Vi har noe større beinproblemer med det nye systemet. Det krever strengere seleksjon av ungpurker, forklarer Nilsen, som ellers er meget fornøyd med løsningen. Han liker godt å samarbeide med en PC i det daglige arbeid med gjeldpurkene. Med transponderfôring gis det fortsatt halm som strø, men bare tre ganger i uka. Tildeling skjer fra en skinnebane. Halmforbruket er nå redusert til 100 kg per purke.