Valgte resteløs for smågrisfôringa

Valgte resteløs for smågrisfôringa

– Vi fikk ikke til fôring av smågris med tradisjonelt våtfôringsanlegg. Men med resteløs fôring fungerer det med små fôrmengder, sier Lars og Beate Didriksen i Stokke, Vestfold.

Vi er i Stokke, omtrent midt i Vestfold. Her har Beate og Lars Didriksen bygd opp en formeringsbesetning der de har sju ukers puljedrift og 36 purker i pulja. Kastrater selges som smågris, men purker blir til livdyr hvis de ikke utrangeres til slakt. Didriksen bygde nytt grisehus og fødeavdeling i 2009. For et par år siden oppgraderte de også til et resteløst fôringsanlegg. De har Datamix fôringsanlegg. Men i stedet for én fôrtank, er det nå to tanker på 1500 liter, pluss en 300 liters buffertank plassert på loftet. Det siste er gjort av plasshensyn.

Ny datastyring

Ved oppgradering til resteløst måtte de bytte både datastyringssystem og sikringskap. De måtte også bytte enkelte ventilkort og veiecelleforsterker i fôrommet. Men fôrrør og fôrventiler er de samme.

– Vi har både 63 og 50 rør. Anlegget har fire fôrsløyfer, hvorav den lengste er cirka 250 meter lang, opplyser Didriksen. I tillegg har de satt ozonanlegg på blandetanken.

Smågrisfôring årsak

Det var umulig å få til skikkelig smågrisfôring med tradisjonelt våtfôringsanlegg.

– Det ble for lite fôr og for store restmengder til at det ble noen suksess, forklarer Lars. Dette var hovedgrunn til at de skiftet til resteløs våtfôring. Gården bruker tre til fire ulike fôrslag i grisehuset. Foruten smågrisfôr har de diefor (ungpurkerog fødeavdeling) og drektighetsfôr. I tillegg har de brukt noe slaktegrisfôr.

– Med resteløst opplegg fungerer all fôring inkludert smågrisfôringa greit. Vi registrerer også lavere fôrforbruk, fordi vi alltid har ferskt fôr. Hvor mye er imidlertid vanskelig å anslå, sier Didriksen. De har eksempelvis satt ned fôrnormen til gjeldpurker med 10 prosent da purkene plutselig ble for feite.

– Og vi har klart bedre tilvekst og mindre dødelighet i smågrisavdelingen, opplyser Lars. Noe av effekten på fôrforbruk kan være at de automatisk får forvarmet vann inn i anlegget med resteløst anlegg. Grisen kan selvsagt også ha blitt bedre genetisk. Dessuten bruker de litt andre, men ikke dyrere fôrslag nå enn tidligere.

Må være nøyaktig innstilt

Ulempene med resteløst er særlig prislappen. Det koster flere hundre tusen å oppgradere. Resteløs fôring krever også større fôrrom pluss at en kan få noe mer fôrseparering.

– I tillegg er resteløse anlegg vanskeligere å optimalisere. En må bruke litt tid i starten på å få det optimalisert, forklarer Didriksen. Viktig for å få det rett innstilt er montering av visningsrør. Det skal monteres to meter bak siste fôrventil på alle fôrsløyfer. Og anlegget er rett kalibrert når fôret når fram til visningsrøret, men ikke så veldig mye lenger. Hjemme på kontoret i grisehuset har svinebonden i Stokke fire dataskjermer. Derfra tar han på seg jobben med optimalisere andre tilsvarende resteløs fôringsanlegg.

– Jeg kan koble meg inn på andres anlegg og sammenligne hvordan de er innstilt mot mitt eget. Og når et resteløst anlegg er optimalt innstilt er det en løsning en blir godt fornøyd med, sier Didriksen.