– Valgene gjør du sjøl

- Valgene gjør du sjøl

Magnar Fjeldheim har vært igjennom større økonomiske opp- og nedturer enn de fleste. En kraftig konkurs for mange år siden ga ny erkjennelse. Men gjenoppbyggingen av gardsbruket har også bydd på utfordringer.

Tore Mælumsæter Vindafjord, Rogaland – Ja, jeg har vært igjennom mange veivalg, og det er bare du sjøl som tar disse valgene. Noen valg er mer skjebnesvangre enn andre, på godt og vondt. Jeg føler at jeg har gått en lang skole når det gjelder svineproduksjon, og det har gitt meg en del tanker om betydningen av god driftsledelse, sier Magnar Fjeldheim (48) til Svin.

God gammel gard

Fjeldheim er en gammel og god gard i Vindafjord kommune. Den ligger fint til i sørvesthellinga på et lite høydedrag like ovenfor E 134, hovedveien mellom Haugesund og Oslo. Jordene er store og sammenhengende i forhold til hva en ofte opplever ellers på Haugalandet, og Fjeldheim har dyrket litt korn, men ikke i år. Magnar startet med gris i 1988 etter å ha hatt gris som 4H-oppgave i ungdommen. En onkel som drev foredlingsbesetning for Norsvin var nok også en god inspirasjonskilde når det gjaldt å tenke nytt i forhold til kua og sauen, de tradisjonelle husdyrslaga på garden. Nå er det bare grisen som gjelder på Fjeldheim, hvor det drives formeringsbesetning på 105 avlspurker. Samlet årsomsetning på garden er om lag sju millioner kroner.

Nybygg skapte nytt press

Det var gode tider i svineproduksjonen i 2008, og på Fjeldheim bygde de nytt grisehus til 5,5 millioner kroner dette året. Etterspørselen etter livdyr var også upåklagelig. – Dette skapte en situasjon som krevde flere tøffe veivalg. Likviditeten ble veldig pressa som følge av investeringen, og vi måtte tenke nytt. Samspillet med regnskapsføreren og regnskapskontoret i denne perioden var uvurderlig viktig (se egen sak). Ved nybygg endres driftsforholdene radikalt. Vi kunne ikke lenger drive med skippertaksmentalitet, men måtte stramme opp alle rutiner kraftig. Analyser av drifta viste at kostnadsnivået vårt var for høyt, sier Magnar Fjeldheim. Samtidig var etterspørselen etter purker god. Valget falt på å ansette en ny driftsleder i full stilling. Tidligere hadde de hatt en mann i halv stilling. Magnars kone, Marit Rimestad, valgte også å slutte å jobbe utenfor bruket og gikk inn i drifta og hjemmearbeidet på hel tid.

Sjekket referansene grundig

– Vi kunne sette oss som mål å drive opp mot 28 avvente per årspurke uten at jeg hele tida passet på alt og alle. Men gode folk og gode rutiner er da helt alfa og omega. Tidligere har jeg dessverre måttet si opp en god del utenlandsk arbeidskraft som ikke holdt mål. Da vi skulle ansette ny driftsleder tok jeg ingen sjanser. Oleksander Ivanchok, som kommer fra Ukraina, hadde blant annet erfaring fra en dansk svinefarm. Jeg reiste egenhendig ned og intervjuet den danske brukeren for å forsikre meg om at dette ikke ble nok en feilansettelse. Det ble det så avgjort ikke. Snart øker ansvaret til Oleksander ytterligere når han snart tar over som driftsleder i navet til Nes purkering her i nærområdet, sier Magnar Fjeldheim.

Fem prosent mer effektive

I tillegg til at kona, driftslederen og Magnar sjøl bruker all sin tid i grisehuset og på garden, får de også hjelp av noen skoleungdommer i 14-16 årsalderen som gjør enklere vedlikeholdsoppgaver. Marit og Magnar har også sjøl to jenter i 16-17 årsalderen som tar i et tak når det trengs. I 2008 satte de seg som mål å øke driftseffektiviteten med fem prosent. Lønnsomheten måtte opp. I tillegg satte de seg som mål at de skulle kunne ha fritid. Arbeidsdagen konsentreres derfor til tidsrommet 07-17. Tidligere dro arbeidsdagen seg ofte langt ut over dette, uten at resultatene ble bedre av den grunn. Nå har de greid å effektivisere kjernetida når de faktisk er på jobb. Det jobbes smartere, mer systematisk og effektivt enn før.

Detaljerte arbeidsplaner

Det lages detaljerte arbeidsplaner for dager og uker, og det er naturligvis også syklusplaner for puljene (5,5 ukers). Under grisinga er det naturligvis 12-14 dagers hardkjør i grisehuset, men så kommer det tre uker med mer rutinepreget og planlagt jobbing. Driftsleder Oleksander er involvert i hele drifta. Det er også han som bestiller sæddoser, og sørger for at kraftfôrbilene kommer når de skal. Magnar bruker mye tid på kundeoppfølging. Driftslederen har en ganske god grunnlønn, men alt over 12 avvente utløser bonus. Driftslederen involveres også sterkt i avlsarbeidet, rånevalget, seleksjon av dyr og så videre. Han kan også selge livdyr. – Det skal kunne oppstå en sjukdomssituasjon her uten at alt faller sammen, sier Magnar.

Slakter omløperne

Siden de driver avlsbesetning er rekrutteringsprosenten 40-50 prosent. Fjeldheim legger vekt på at alle kjertlene skal tas i bruk på ungpurkene, som etter hans mening bør ha 13-14 unger. Dessuten må de være friske.

De har greid å stabilisere resultatene på 13-14 levendefødte. Når det gjelder inseminering så starter de oppfølgingen fra første dag etter avvenning. Mange insemineres på fjerde dagen, og dette er et arbeid som følges opp morgen og kveld. Etter grising analyseres alle purkene for å se om de har en sjanse. Omløperne blir stort sett slakta, med mindre de har særlig høy avlsindeks eller spesielt gode moregenskaper.