Vaksineskepsisen har økt

Vaksineskepsisen har økt

Skepsisen til vaksinekastrering har økt hos trønderske slaktegrisprodusenter siste året. Det er Nortura Steinkjers klare inntrykk. Produsentene sliter med å finne økonomiske merverdier i produksjonen.

Tore Mælumsæter Steinkjer, Nord-Trøndelag Til tross for at Steinkjerslakteriet er det slakteriet i landet som har desidert flest produsenter som vaksinekastrerer hanngriser, så aner nå svinerådgiver Oddbjørn Kjelvik ved slakteriet en dreining i negativ retning hos produsentene. – Ja, det må jeg si. Jeg tror det rett og slett skyldes at mange slaktegrisprodusenter sliter med å finne lovte merverdier i denne produksjonen. Den økonomiske og praktiske byrdefordelingen mellom rene smågrisprodusenter og rene slaktegrisprodusenter har forskjøvet seg i slaktegrisprodusentenes disfavør. Ingrisregistreringer hos tre av våre Vak-leverandører bekrefter dette, sier Kjelvik. Men han understreker at det praktiske arbeidet med vaksinekastrering stort sett går greit, både i fjøset hos produsentene og på slakteriet.

Små forskjeller

I sommer/høst har slakteriet gjort registreringer hos tre av sine Vak-grisprodusenter som kjøper inn smågris. De så blant annet etter forskjeller i fôrforbruk hos immunkastrerte råner og purker i Ingristallene. Til sammen 1800 griser hos de tre produsentene ble analysert. – Tallene var ganske fine. Men det var veldig liten forskjell mellom purker og kastrater. Vi fant ikke igjen de 58 kronene som Felleskjøpets forsøk på Jæren i 2014 antydet kunne gå i kastratenes favør. Når en i tillegg tar i betraktning den økte risikoen for bøter og økte kostnader og merarbeid i selve produksjonen, så har dette redusert interessen for å prøve vaksinen betraktelig. Det er vårt inntrykk, sier Kjelvik.

Smågrispris

Etter et prøveprosjekt ved slakteriet i 2012, med veldig få deltakere, ble immunkastrering godkjent som metode i 2013. Bota for å bli tatt med en gris med for høgt innhold av androstenon var den gangen 30 000 kroner per råne. Ingen fikk den. Etter hvert følte nok også en del rene slaktegrisprodusenter et press fra smågrisleverandøren sin om å prøve. Rånevaksineringen bredte om seg. Prisreduksjonen per innkjøpt smågris ble satt til 10 kroner, ikke minst fordi Felleskjøpets fôringsforsøk antydet en merverdi gjennom denne kastreringsmetoden. Nå er prisreduksjonen på ukastrert smågris i Nortura 20 kr. Selv om trekket på kr 0,30 per kilo på Vak-gris nå tas bort, vurderer Nortura å heve trekket på smågris til 30 kr.

Murring

– Men den gangen var det lov til å ta siste vaksine så nær som 21 dager før slakting. En reduksjon på 0,25 Feg per kilo tilvekst ble ansett for å være bra. Men i fjor fikk de første produsentene bøter på 10 000 kroner, samt at de fikk kjøttet avregnet som råne. Tapet på et slikt slakt kunne dermed bli 12 000 kroner. Flere savnet også økonomiske merverdier som følge av hanngrisproduksjon. Vi merket etter hvert en litt hissigere tone fra mange Vak-produsenter. Mer arbeid, økte kostnader og økt økonomisk risiko skapte murring. Det er ikke lett å fastsette riktige verdier i forholdet mellom selger og kjøper av smågris. Men det er likevel veldig viktig at risiko, arbeid og økonomi balanseres riktig om en ønsker fortsatt vekst i denne måten å kastrere på, sier Oddbjørn Kjelvik.

Krav om fire uker

Tidligere kunne det som sagt vaksineres tre uker før slakting. Fra i vår ble dette redusert til fire uker før slakting. Hanngrisfordelene synes i stor grad å ha fordampet i praksis, og dette er nok hovedgrunnen til den økte skepsisen mot vaksinekastrering hos rene slaktegrisprodusenter i Trøndelag siste året.

Andre kostnader

– Det skal tas androstenonprøver av én av 100 slaktegriser, og det blir ganske mange. Det tar så lang tid å få resultatene av prøvene at alle prøvetakingsgrisene avregnes som råne til kr. 4,30 per kilo. Produsenten får avregna disse som gris. Selve prøvetakinga har også en kostnad. For oss er det snakk om 130 prøver a kr. 1200 i 2015, sier Kjelvik.

Visuell kontroll

Det er også praktiske utfordringer med etterkontrollen tre uker før slakting. Da skal det som kjent gjøres en visuell vurdering av testiklene. Noen kan være store, noen kan være små, og noen kan ha en av hver. Hvis det ser mistenkelig ut, så kan det bli snakk om en tredje vaksinering. Da blir det vanskelig å drive produksjon etter alt inn og alt ut-prinsippet. I praksis blir det derfor slakteriet som gjør den siste etterkontrollen, og da blir det et risikobasert uttak basert på store testikler. – Er det ingen plusseffekter å spore av rånevaksinering? – Jo, det kan være en pluss i kjøttprosent, kanskje på nærmere én prosent i forhold til kirurgisk kastrerte. Grisene får ikke kastreringssår, og kanskje noe mindre leddbetennelse, sier Oddbjørn Kjelvik. I dag er altså kravet at det skal gå fire uker mellom første og andre gangs vaksinering. I tillegg skal det nå gå fire uker fra andre gangs vaksinering til slakting. Produsentene må levere attester på at dette er riktig gjort, og attestene må samsvare med informasjon fra utøvende veterinær.