Vaksinering mot rånelukt ikke uproblematisk

Vaksinering mot rånelukt ikke uproblematisk

Immunologisk kastrering er en alternativ metode til kirurgisk kastrering av gris. Preparatet Improvac® er utviklet av Pfizer og ble i 2009 registrert og godkjent som en vaksine både i EU og i Norge.

Det er imidlertid ikke helt uproblematisk å starte med immunologisk kastrering i praksis. Næringa trenger tid for å kunne kontrollere på en trygg måte at det ikke kommer kjøtt med rånesmak på markedet. Metoden går ut på å hemme grisens kjønnsutvikling. Preparatet er ikke et hormon, men virker ved å ”vaksinere” grisen (det dannes antistoffer) mot egne kjønnshormoner. Nærmere omtale av virkningsmekanisme er omtalt i se Norsk veterinærtidsskrift nr 3. Det er nødvendig med to injeksjoner, den siste 4-6 uker før slakting.

Ikke uproblematisk

Selv om virkningen av preparatet er godt dokumentert, er det likevel ikke uproblematisk å ta det i bruk. Metoden innebærer et helt nytt behandlingsprinsipp i norsk husdyrproduksjon, og vil medføre en ny type gris ved slakteriene. Kjøttkontrollforskriften som har vært gjeldende fram til 1. mars 2010, forholdt seg kun til råner og kasterater, og slo fast at kjøtt fra ukastrerte griser  med slaktevekt over 80 kilo skulle klassifiseres som råne (§11, 3. ledd). Med implementering av den nye hygienepakken overlates spørsmål som ikke angår folkehelse, men kjøttkvalitet, til slakteriene selv. 

Kjøttkvalitet næringas eget ansvar

Næringen har behov for noe tid for å komme fram til kontrollsystemer som sikrer at kjøtt med rånesmak ikke kommer ut til forbruker. Det finnes per i dag ingen god, praktisk og objektiv metode for å skille mellom behandlede og ubehandlede hanngriser. Selv om testikkelstørrelsen i gjennomsnitt vil være mindre hos behandlede dyr, finnes det også hanngriser med naturlig små testikler som likevel kan ha høye nivåer av råneluktsubstansene androstenon og skatol. Utfordringen er å sikre at ikke disse kommer ut på markedet. Metoden er per i dag ikke tatt i bruk i noe omfang i land som det er naturlig å sammenlikne oss med. Det vil derfor være behov fror å bygge opp et system for dokumentasjon av gjennomført behandling og etterkontroll av effekten både i besetning og på slakteri.

Videre ønsker vi å få noe erfaring med gjennomføring av metoden i praksis. Vi ser det ikke som uproblematisk å massebehandle slaktegris på den aktuelle størrelsen ved hjelp av injeksjon. Det er en utfordring å komme fram til en praksis som sikrer at alle hanngriser behandles korrekt to ganger og til riktig tid.

Felles strategi

Næringen har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsvin, KLF, Nortura og Animalia. Gruppas mandat er å komme fram til en felles hovedstrategi og holdning til immunologisk kastrering, forankret i de ulike organisasjonene. Gruppa vil også legge en plan for gjennomføring av nødvendig utprøving i felt og på slakteri.

ReferanseK. S. Torjesen, Norsk veterinærtidsskrift nr 3/2009, s 121-122. Vaksinasjon som alternativ til kastrasjon av gris.