VAK-bota ned til 3000 kroner

VAK-bota ned til 3000 kroner

– Et skritt i riktig retning. Men helt fornøyd er jeg ikke før jeg som svineprodusent slipper å bli gjort ansvarlig for noe som selv veterinærer har problemer med å fastslå.

Det sier Stein Erik Meisingset, svineprodusent i Tingvoll, Møre og Romsdal. På vegne av sju svineprodusenter, de fleste i Midt-Norge, som hver fikk bøter på 10 000 kroner for å ha levert vaksinerte griser (VAK-griser) med for høyt innhold av androstenon skrev han et klagebrev til Nortua om saken i slutten av mars.

Bota ble redusert

Dette førte til at saken på nytt ble behandlet i Animalia, bransjeorganisasjonen for både samvirkeeide og private slakterier. I svarbrevet i slutten av april skriver Norturas driftssjef Frode Vik at bransjen har samlet seg om å redusere rånebota, eller gebyret ved funn av gris med androstenon over grenseverdi til 3 000 kroner. Regelverket ble endret fra 7. april, men slakteriene har likevel blitt enige om at produsenter som har fått dette gebyret tidligere også skal få dette redusert til 3000 kroner. «Norge har som eneste land i verden vedtatt et prinsipielt forbud mot kirurgisk kastrering av griser. Det er et betydelig politisk press for at dette forbudet skal iverksettes. I denne situasjonen har kjøttbransjen sammen med landbruks- og matdepartementet satt et felles mål om å øke bruken av vaksinering som kastrasjonsmetode til 10 prosent innen utgangen av 2015. Flere tiltak settes i verk, men gebyrreduksjonen er ett av dem», heter det i svarbrevet til de bøtelagte produsentene.

«Et forskningsprosjekt»

På vegne av de sju produsentene skriver Meisingset at det faktum at størrelsen på bota har gått ned fra 25 000 kroner til 3 000 kroner viser hvor lite planlagt regelverket har vært. De mener at bøter gis på gale premisser, og mener i prinsippet at praksisen med bot bør avvikles i sin helhet så lenge retningslinjene for vaksinekastrering er fulgt og dokumentert av veterinær.

«Vi er svært kritiske til regelverket og den praktiske gjennomføringen av prosjektet, som vi mener bør defineres som et forskningsprosjekt. Alle vi sju produsentene har leid inn veterinær for å sette godkjent vaksine, fulgt fastlagte tidsintervaller og utført visuell kontroll etter siste vaksine. Ved den visuelle kontrollen viser det seg at testiklene har svært varierende størrelse, og det har vist seg praktisk umulig å gjennomføre en sikker etterkontroll ved visuell bedømming av testiklenes størrelse. Vi hadde akseptert hvis vi hadde brutt retningslinjene, men det mener vi altså ikke at vi har gjort», heter det blant annet i brevet.