Stikkord:
Innhøstingen av korn og soya har nettopp startet i Sør-Amerika. Men innkjøpere og spekulanter følger nøye med på alle rapporter om avlinger, tørke og mulig avlingsvikt i sør. Hvert negativt rykte eller rapport kan legge press på prisen i markedene. Om få måneder vet vi mer om avlingene på vår sørlige halvkule. Da flytter fokuset seg til nord eller Europa, Asia og særlig Nord Amerika.
Aldri sett
– Jeg har aldri sett en slik ekstremsituasjon tidligere. Avlingene i verden sett under ett var generelt bra i fjor, på mais er det kanskje tidenes største avling i verden. På soya er det også gode avlinger, men kanskje litt mindre enn man forventet. Likevel stiger prisene voldsomt. Flere råvarer er 100 prosent opp. Inklusiv transportkostnad er vi på nivåer over norske basispriser, sier Stig Drillestad, innkjøpsansvarlig i Norgesfôr Strand Unikorn.
Han støttes av fagsjef innkjøp Odd Kåre Rugland i Felleskjøpet Rogaland og Agder.
– Etterspørsel generelt har økt, trolig fordi de fleste sitter på større lagre enn tidligere, sier Drillestad. Begge ser bare en mulig lysning i tunnelen. Verden trenger høye avlinger og mindre frykt for at det skal normalisere seg. Når det gjelder krig tenker de spesielt på muligheten for krig mellom Ukraina og Russland.
– Dette er begge store eksportland. En krig her vil være en voldsom driver for råvarepriser, sier Drillestad. Men dagens situasjon ble trolig utløst av tørken i USA/Canada pluss også Baltikum. Det gav lave avlinger av raps og dels også hvete.
Biodrivstoff
Samtidig drives prisen på raps i verden opp av satsing på biodrivstoff. Dette gjelder også pris på soya, mais samt palmeolje eller fettråvarer generelt. Animalsk fett har også økt betydelig i pris. Prisene på raps som en bonde får i Canada er i dag rundt 8 kr kiloen. I Norge er til sammenligning rapsprisen kornbonden får kr 6,38. Og lave avlinger på raps og hvete har smittet over på andre råvarer. Den siste tida er det proteinråvarer som stiger mye, opplyser Rugland
Frykt for reduserte avlinger
Samtidig har energiprisene nådd nøye høyder og drevet opp prisen på gjødsel. Det vil si gjødselpris drives også opp av økt etterspørsel p.g.a høy råvarepris.
– Men med de gjødselprisene vi ser nå tror veldig mange at avlingene i verden vil gå ned. Dermed presses etterspørsel og priser enda mer, forklarer Drillestad.
– Vi kan også dels få et skift til dyrking av vekster som soya og åkerbønner. Det er vekster som nesten ikke trenger gjødsel, sier Rugland.
Samtidig er frakt en fjerde faktor som driver prisene. Det er i dag mer handel pluss samtidig mer restriksjoner i havner. Dermed blir det fort køer av skip i mange nøkkelhavner.
– I Rotterdam, en av verdens største og mest effektive havner, ligger skip nå fort et par uker i kø. Det er køproblematikk også i USA og flere andre land i verden. Dette, sammen med mer etterspørsel, har økt fraktprisene kraftig. Dessuten gir køproblematikken leveringsusikkerhet, sier Drillestad. Denne usikkerheten er igjen med å øke etterspørsel, priser og fraktsatser.
– Tida frakten tar har økt opp til flere uker.
Vi må bestille råvarer og frakt mye tidligere enn vi gjorde før. Det er en helt ny situasjon, opplyser Rugland.
Spekulanter
En femte, men likevel svært viktig faktor som driver markedene, er spekulantene. I dag er det råvaremarkedene de spekulerer i.
– Dette er ulike aktører som til sammen har enormt mye penger og likviditet. De kan drive opp prisene veldig mye, sier Drillestad. En spekulant kan i dagens situasjon tjene store summer på å kjøpe et stort volum korn eller proteinråvarer en dag for så å selge det igjen neste dag.
– Akkurat nå er det trolig proteinråvarer de spekulerer i. Hvete og maisprisen ser ut til å ha stabilisert seg, kanskje som en følge av at spekulantene har hoppet fra spekulasjon i hvete og mais til soya. Det er prisen på soya og proteinråvarer som øker nå, sier Rugland. Dette er viktige importråvarer til Norge. Hverken Drillestad eller Rugland ser noen enkel vei ut av den situasjonen vi har i dag. Skal bonden i Norge få «normale kraftfôrpriser» tror både Drillestad og Rugland at verden trenger et år med store avlinger. Det vil i tillegg være en fordel med et godt avlingsår i Norge. Et lyspunkt er det at hvetetreskingen i Australia nettopp er avsluttet, og at avlingene i dette eksportlandet tegner bra.