Utvider og legger om til SPF

Bildet: Marianne og Einar Myki gleder seg til å ta fatt på sine siste år som svineprodusenter med bedre plass til både dyr, folk og gjødsel.

Marianne og Einar driver kombinert svineproduksjon på Tønset i Løten. Garden ligger sentralt til like ved riksveg 25 mellom Hamar og Elverum, men sentral beliggenhet har også sine ulemper. Nylig måtte garden avstå mye jord til ny trasé og nytt vegkryss mellom riksveg 3 og riksveg 25 som tar gjennomgangstrafikken mellom Oslo, Elverum, Østerdalen og Trysil. 

– Vi tror på framtida for norsk svineproduksjon, men det krever fornying av driftsapparatet med jevne mellomrom. Vi valgte å bygge i tre, men det skyldes nok at det passer best med den øvrige bebyggelsen på garden. Dessuten har vi gode bruksrettigheter i Løten Almenning, sier Myki. 

Egen rekruttering
De har drevet kombinert svineproduksjon med egen rekruttering, og hadde cirka 1000 kvadratmeter med grisehus før de nå bygde det nye. Tidligere ble det drevet sju ukers puljedrift, med 16-18 purker i pulja. De solgte om lag 400 smågriser, og fôret fram cirka 1100 slaktegriser sjøl. 

– Nå tar vi ned slaktegrisproduksjonen til maksimum 900 griser i året, slik at vi har igjen 1200 enheter i sju ukers puljedrift. Det nye huset er på cirka 600 kvadratmeter (15,6 x 38,2 m), og her har vi nå ny og stor fødeavdeling til erstatning for de gamle vi hadde. I tillegg er det satt opp et overgangsbygg med tekniske rom og kontor på 60 kvadratmeter. Men denne produksjonen vil kreve høy rekruttering, nesten 40 prosent for å holde konsesjonen. Da kan vi slakte cirka 85 purker, så nå må produksjonen tunes ganske godt, sier Einar.

Tørrfôring
Det var åpent fjøs med om lag 150 frammøtte den 22. september. Dagen etter ble alt vasket ned og desinfisert, og kort tid etter flyttet 82 drektige SPF-purker fra Halden inn i den nye huset. Første grising var medio oktober, og fra den første pulja regner Myki med å kunne selge de første smågrisene cirka 20. desember. Målet er å få til en smågrisavtale med fast antall leverte dyr. Resten kan de fôre fram sjøl. 

Det er våtfôringsanlegg i det gamle grisehuset, og det har de valgt å beholde, sjøl om smågrisene alltid har fått tørrfôr. I det nye grisehuset som Felleskjøpet har levert er det et multifasefôringsanlegg for tørrfôr. Huset utstyres med siloer slik at det kan fôres med fire fôrslag, fasefôring med vekt. Anlegget tillater miksing av fôrslag for hver enkelt binge. En føler registrerer at fôret faktisk er spist opp. Samme løsning brukes også til smågrisene. 

– Jeg håper og tror at dette skal gi bra melkeproduksjon, sier Einar.

Han vil gjerne kunne bruke både ­Format Fødsel og Format Laktasjon til purkene. Og når de forsvinner får smågrisene Format kvikk i fôringsautomatene. Med den fjerde kraftfôrsiloen får han også mulighet til å kunne gi et mindre proteinrikt slaktegrisfôr når smågrisperioden går mot slutten, men dette skal han prøve seg litt fram med. 

Det er rikelig tilgang på drikkenipler i ulike høyder. Til høyre: Slik ser vanntilførsel-systemet ut.

Flisfyring
De bygde flisfyringsanlegg på garden for tre år siden. Det er lagt varme­sløyfer i gulvene i den nye huset, samt varmerør i taket. De kutter ut varmtvannsvaskeren og satser nå på en kaldtvannsvasker med forvarmet vann fra fyringsanlegget. Flisfyringa tar seg også av korntørkinga. Det dyrkes såkorn for Felleskjøpet på 5 – 600 dekar i året. I tillegg til å varme opp grise­huset forsyner også anlegget boligene. Men det er også backup-løsninger i form av oljefyr hvis det skulle bli behov for det. 

Store fødebinger
I det nye fjøset er det fødebinger hvor smågrisene skal gå fram til de veier 30 kilo. Det er bygd store binger (2,6 x 3,4 m) på nesten ni kvadratmeter. I det gamle huset var ikke fødebingene større enn seks kvadratmeter. Myki forventer fortsatt effektivitetsvekst i smågrisproduksjonen, og tror at de romslige bingene vil fungere godt i mange år framover.

– Arealkravene blir antakelig ikke mindre med tida, og vi kommer sikkert til å avvenne enda flere smågriser per purke. Det kan være dårlig økonomi å være for knipen på plassen, sier Einar. 

Han håper at de nye varmepanelene som er montert i smågrishjørnene skal fungere bedre enn de gamle varmelampene, som ofte ryker og har kort levetid. 

Større gjødsellager
En ny utendørs gjødselkum med kapasitet til ca. 1400 kubikkmeter er også bygd utenfor nyfjøset. Fra før er det to gjødselkjellere under de gamle husene. Men sjøl om den eldste er hele 50 år gammel, så med nytt lager har de kapasitet til å kunne fase ut etter hvert.

Myki regner med at det nye huset vil koste om lag åtte millioner. Han tegnet kontrakter og gjorde avtaler før koronaen satte inn for alvor, og er fornøyd med at de verste prisstigningene som følge av koronaen dermed ble unngått. Han er også fornøyd med leveransene og framdrifta, og sier at det ikke har vært noen negative overraskelser av betydning. Men noen leveringsutfordringer har også han opplevd.