Utslaktingsstrategi

Utslaktingsstrategi

Lavere slaktevekt er et viktig tiltak for å nå markedsbalanse, men kan være lurt også etter at tiltaksperioden er over. Kastrater kan med fordel slaktes ved en lavere slaktevekt enn purker for å få bedre økonomi.

Den optimale slaktevekta er den slaktevekta der dekningsbidraget er høyest. I praksis betyr det like før fôrkostnadene ved å produsere en ekstra kilo er høyere enn merverdien av et kilo slakt. Hva som er optimal slaktevekt i den enkelte besetning avhenger av flere faktorer. Hvor god tid har du til framfôring? Hvordan utvikler kjøttprosent og fôrutnyttelse seg utover i perioden? Hvordan er slakteriets leveringsbetingelser og puljetillegg? Nedenfor følger en oversikt over hvordan ulike sammenhenger påvirker hvilken slaktevekt du bør sikte mot.

Slaktevekt og kjøttprosent

Vi vet at kjøttprosenten faller i takt med økende slaktevekt (figur 1). Utviklingen i kjøttprosent kan variere i ulike besetninger. For de besetningene som klarer å opprettholde en god kjøttprosent ved høye slaktevekter kan dette lønne seg. Andre opplever at fallet i kjøttprosent er større enn gjennomsnittet, og her vil lavere slaktevekter være et viktig tiltak sammen med endringer i fôringsstrategi. Fallet i kjøttprosent er større hos kastrater sammenliknet med purker. Dette taler for at kastratene slaktes på en lavere vekt enn purkene. (Figur 1. Sammenheng mellom slaktevekt og kjøttprosent.)

Fôrforbruk

Fôrforbruket øker med økende vekt (figur 2). Dette skyldes at en større gris har et større behov for energi til vedlikehold. I tillegg er fettavleiringen, som tiltar etter at grisen har nådd sin tilveksttopp, mindre energieffektiv enn kjøttavleiringen. Det koster altså mer energi å avleire en kilo fett enn hva det koster å avleire en kilo kjøtt (muskel). Samtidig øker frivillig fôropptak i takt med at grisene vokser (figur 3). Særlig hos appetittfôret gris øker fôropptaket og fôrforbruket i slutten av innsettet. Dette gjør appetittfôret gris sårbar for fall i kjøttprosent og økning i fôrforbruk med slaktevekter over 80 kg. (Figur 2. Fôrutnyttelse hos purker og kastrater) (Figur 3. Fôropptaket utover i framfôringstiden)

Appetitt eller restriktiv fôring?

Appetittfôret gris bestemmer selv energiinntaket, og i praksis ser vi at fôropptak og påfølgende fôrforbruk øker utover i innsettet. Særlig kastratene spiser mer enn de har godt av. Det er derfor sjeldent at det lønner seg med gjennomsnittlige slaktevekter over 78-79 kg ved appetittfôring. Ved restriktiv fôring kan man styre grisenes energitildeling, og dermed hindre det store fôropptaket som særlig kastratene har på slutten av innsettet. Dette gjør det mulig å begrense fettavleiringen og dermed redusere fallet i kjøttprosent. Klarer man dette kan lønnsomheten opprettholdes med høyere slaktevekter.

Kjønnsdelt utslakting

Kastratene begynner sin fettavleiring tidligere enn purkene. Dette gjør at kjøttprosenten faller drastisk etter at kastratene har nådd toppen av tilvekstkurven sin. Samtidig ser vi at fôropptaket deres ved appetittfôring er høyere enn for purkene. Begge disse faktorene fører til at kastratene får et høyt fôrforbruk på slutten av framfôringsperioden. På bakgrunn av dette er det fornuftig å slakte ut kastratene tidligere enn purkene, dette gjelder særlig ved appetittfôring. Eksempelvis kan kastratene slaktes ved 74-76 kg slaktevekt, mens purkene gjerne kan ha en slaktevekt på 80-84 kg under vanlige produksjonsbetingelser.

Puljetillegg

Puljetillegg er viktig for mange, og hensynet til dette gjør at man ikke kan ha så mange utslaktinger som er ideelt. Det kan allikevel være mye å hente på plukkslakting dersom man er bevisst på forskjellen mellom purker og kastrater. Om du vurderer om en gris skal sendes med førstkommende pulje eller vente til neste; se på kjønnet. Er det en kastrat sender du den med førstkommende pulje, er det en purke holder du den igjen til neste. En fornuftig strategi ved få leveringer er å sende alle kastratene og de største purkene på første levering, og holde igjen resten av purkene til neste pulje.

Oppsummering

Kastratene bør slaktes på lettere vekter enn purkene. Ved appetittfôring vil den negative utviklingen i kjøttprosent og fôrutnyttelse på slutten av innsettet gjøre at man bør være bevisst på å ikke ha for høy slaktevekt. I besetninger der kjøttprosenten og fôrutnyttelsen ikke forverres så mye, kan høyere slaktevekter være lønnsomt. Fôringskurven er et viktig verktøy for å styre grisenes tilvekstkurve, og den kan brukes til å opprettholde kjøttprosenten. Uansett vil det lønne seg for den enkelte å titte på egen utvikling i kjøttprosent og fôrutnyttelse, slakteriets betingelser, og ut ifra dette finne riktig slaktevekt hos seg.