– Utrivelige krysningspurker

- Utrivelige krysningspurker

– Det er ikke ofte jeg har hatt noe å klage på i forhold til de drektige krysningspurkene jeg har kjøpt. Med de siste par åra, og særlig siste halvåret, har det vært periodevis utrivelig å gå i fjøset, sier Halvard Kommedal i Frafjord.

Gjesdal, Rogaland Nå vurderer han å slutte, eller å gå over til produksjon basert på rene landsvinpurker. Han var en av de første som startet å kjøpe drektige LZ-purker (TN70) fra formeringsbesetningen til Bjørn Borgen. Kommedal driver et svært allsidig gardsbruk innerst i Frafjord, som ligger i Gjesdal kommune mellom Sandnes i vest og Sirdal i øst. Her er det både melkeproduksjon, ammekuproduksjon, sau og gris. Men grisen har alltid vært viktig for sysselsetting og økonomi på garden. Kommedal driver kombinert produksjon i 5,5 ukers puljedrift, og fôrer fram cirka 1100 slaktegriser i året.

Blir lett stressa

– Dyra var OK til å begynne med, men det siste halvåret har det periodevis vært utrivelig å holde på med dem, helst før og rett etter grising. De er aggressive, urolige og blir lett stressa. I løpet av den tida jeg har hatt disse purkene har også kjøttprosenten gått ned to prosentpoeng. Produksjonen og tilveksten er ganske god, men det hjelper ikke, sier Halvard. – Kan du beskrive hvordan ei vanskelig purke opptrer? – Hun blåser i nesen og blir stressa når hun ser at jeg nærmer meg, enda jeg er i daglig kontakt med dem. Jeg går i bingene hver dag. Under grising er de urolige, reiser seg opp og ned og ligger ikke skikkelig. Hadde de ikke fått smertestillende av dyrlegen vet jeg ikke hvordan dette hadde gått. Jeg har holdt på med purker i 25-30 år og har aldri opplevd noe liknende. Sett fra mitt ståsted går det aldeles i feil retning med denne krysningspurka. Jeg er aldri trygg på dem sjøl om jeg også lærer dem å kjenne. Enkelte purker slutter også å melke på bakspenene, men det er ikke vanlig. Jeg må naturligvis understreke at jeg selvfølgelig har purker som er helt OK også. – Og hva synes du om produksjonen og grisungene? – De er fine og livskraftige, men såpass ville at vi noen ganger bruker diakalsium for å roe dem ned. Og det blir ganske mange av dem også, sjøl om jeg nok synes at enkelte purker ligger i hjel for mange. Jeg opplevde ei purke som tok livet av nesten hele kullet, ikke bare under grising, men etterpå også. Vi har ikke hatt spesielle problemer med halebiting.

Slaktegrisene er OK

– Og slaktegrisene? – De er kanskje litt pågående, men helt OK. De er greie på flytte på, men så håndterer jeg dem også ganske mye. Vi bruker en mellomstasjon til slaktegrisene før de havner i sluttfôringa. Når jeg sier at jeg vurderer å slutte så har det naturligvis også mye med fallet i kjøttprosent å gjøre. To prosent ned utgjør mange kroner på oppgjørsseddelen. Men i mitt driftsopplegg passer det dårlig med så utagerende dyr. Vi fikserer av og til under grising, og har opplevd at purker hopper ut av fikseringsgrinda. Ei rev til og med ned hele fôringsstrengen til troa, sier Halvard Kommedal.

Tøft å være liten

Han har vært lojal til landbrukssamvirket i alle år, men er ikke fornøyd med måten puljetillegget praktiseres på. – Det blir stadig tøffere å være liten smågrisprodusent slik puljetilleggene praktiseres nå. Jeg føler at de tar fra de minste og gir til de største. Enkelte sier at tillegga og årsbonusen kan utgjøre så mye som 3-4000 kroner per årspurke. Det er en utvikling jeg ikke liker. Men det å holde gris har jeg alltid likt helt til nå. Grisen har vært viktig her på garden, og gitt gode inntekter. Men nå er det dessverre en del faktorer som virker litt ødeleggende på motivasjonen min, sier Kommedal.