Utprøvning av kastreringsvaksine – fase 2

Utprøvning av kastreringsvaksine – fase 2

Kastreringsvaksinen har god virkning, men vaksineringen mot rånelukt er ingen lettvint erstatning for kastrering. Slakteriene har problemer med sikker identifisering av dyr som mangler andre gangs vaksine.

– Denne utfordringen styrker behovet for gode rutiner og dokumentasjon i forbindelse med selve vaksineringen, og kan gjøre det nødvendig å involvere veterinær ved en eventuell rutinemessig vaksinasjon av hanngriser. Dette sa prosjektleder Bente Fredriksen, Animalia, under årets Husdyrforsøksmøte. Hun orienterte om resultatene av fase 2 utprøvingen av den nye vaksinen. Den ble testet på 2415 griser i totalt 19 besetninger. Fire slakterier har også vært involvert i utprøvingen, som ble gjennomført i høst med forenklet kontroll og prøvetaking. Det har vært en utfordring å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte hanngriser på slakteriet, eksempelvis kan dette gjelde griser som ikke har fått 2. gangs dose med vaksine. Identifisering av uvaksinerte dyr på slaktelinja var hovedfokus for fase to av utprøvningen. På slakteriet ble det gjort en visuell vurdering av testikkelstørrelse på dyrene; og testikler over en viss størrelse ble veid og videre analysert med tanke på androstenon- og skatol-nivå. Gjennom utprøvningen fant man at det var liten sammenheng mellom visuell test/testikkelvekt og androstenon/skatol-nivå. I Svin nr 8 2010 ble utprøvingen av den nye vaksinen omtalt. Vaksinering mot rånelukt er en alternativ metode til kirurgisk kastrering av gris. I stedet for å fjerne testiklene, stanser man dyrenes kjønnsutvikling ved hjelp av to injeksjoner med vaksine; èn ved 8 ukers alder og èn 4 – 6 uker før slakting. Etter andre dose med vaksine hemmes testiklenes utvikling og funksjon. Dermed reduseres nivåene av stoffene androstenon og skatol i kjøttet; stoffene som er kilden til rånelukt.