Utprøving av vaksine mot rånelukt

Utprøving av vaksine mot rånelukt

Vaksinering mot rånelukt er en alternativ metode til kirurgisk kastrering av gris. En vaksine mot rånelukt ble godkjent i Norge i 2009. Nå er en utprøving i norske besetninger i gang.

Bente FredriksenAnimalia, Helsetjenesten for svin

Selv om vaksinen er godkjent i Norge, er det ikke gjort noen praktisk utprøving i norske besetninger og slakterier ennå. Det vil skje høsten 2010. Utprøvingen konsentrerer seg om først og fremst om den praktiske kontrollen på slakteriet.

Dokumentert effektEffekten av preparatet er godt dokumentert. Dersom dyret blir behandlet korrekt med to injeksjoner og dette gjøres til riktig tidspunkt, er risikoen for rånelukt i slaktet svært lav. Det er derfor ikke kontroll av vaksinens effekt som står i fokus når vi nå foretar en kontrollert utprøving. Den største utfordringen består derimot i å fange opp dyr som ikke har fått sine to doser vaksine. Med massebehandling av smågris og slaktegris kan det lett skje en glipp, f.eks under sortering eller merking, som gjør at et dyr ikke blir behandlet som det skal. Slike dyr kan utvikle rånelukt og utfordringen vår blir at disse må fanges opp på slakteriet og ikke nå ut til forbrukerne.

UtfordringMetoden har fortsatt ikke blitt tatt i bruk i noe omfang i land som det er naturlig å sammenligne oss med. Det foreligger derfor ikke noe ferdig opplegg for hvordan slike dyr skal kontrolleres på slakteriet. De metodene vi har for å påvise rånelukt er for dyre og tidkrevende til å kunne benyttes på store antall prøver. Det finnes foreløpig ikke noen god, praktisk og objektiv metode for å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte hanngriser.

Utprøving i 2 trinnDen kontrollerte utprøvingen vil foregå i to trinn. I første trinn inngår kun én besetning. Ca. 160 hanngriser vil i løpet av sommeren bli vaksinert to ganger. Lokal veterinær og vaksineleverandør følger opp nødvendig kontroll i besetningen. Når dyrene ankommer slakteriet i august/september, vil de bli gjenstand for omfattende prøvetaking og kontroll. Før slakting vil dyrene inspiseres med tanke på hanngrisatferd og testikkelstørrelse. Etter slakting vil man blant annet undersøke nivået av råneluktsubstansene androstenon og skatol i alle slakt og vurdere størrelse og farge på testiklene.Målet er å komme fram til et kontrollregime som er enklest mulig og som slakteriene selv skal gjennomføre. I neste trinn vil flere besetninger og slakterier inkluderes. Slakteriene utfører selv kontrollene som man kom fram til etter trinn 1. Når et tilstrekkelig antall dyr har gått gjennom systemet vil slakterienes erfaringer evalueres. Dette vil forhåpentligvis skje tidlig i 2011. Dersom resultatet av evalueringen blir positiv, vil det åpnes for at de som ønsker det kan gå over til vaksinering i stedet for kastrering. Dette må imidlertid skje etter avtale med slakteriene.

God dyrevelferdEn valgfrihet for svineprodusentene i forhold til om de vil fortsette å kastrere grisungene med bruk av bedøvelse eller vaksinere dem mot rånelukt, er etter vår mening et gode for dyrevelferden. Ved vaksinering kan man sikre forbrukerne mot rånelukt uten at grisen må gjennomgå et kirurgisk inngrep. På den annen side er ikke vaksinering nødvendigvis den beste løsningen i alle besetninger. Mange produsenter og veterinærer har nå erfaring med at kastrering med bedøvelse og smertestillende behandling fungerer godt. For mange små besetninger og for slaktegrisbesetninger som verken har erfaring med eller motivasjon for faste rutiner med veterinærbesøk, kan dagens ordning fortsatt være å foretrekke.

FaktaboksVaksinen gis 2 ganger, siste gang 4-6 uker før slakting. Vaksinen får dyret til å utvikle antistoffer mot et kroppseget hormon. Siden dette hormonet er helt nødvendig for normal utvikling og funksjon av testiklene, fører behandlingen til at kjønnsmodningen stopper opp. Dermed vil hormonproduksjonen i testiklene, inklusivt råneluktsubstansen androstenon stoppe opp. Dyrenes atferd vil også endres til å bli mer lik kastrater.