Utkast til ny gjødselforskrift: Mye bra – men flere spørsmål

Tekst: Erling Mysen – frilansjournalist og grisebonde fra Eidsberg i Indre Østfold.

Det har vært en dragkamp mellom Landbruks- og matdepartementet på den ene siden og Klima- og miljødepartementet på den andre. For bonden har det vært flere år med usikkerhet om når forskriften skal komme. For hele landbruket, og spesielt for Rogaland, er det en fordel at forskriften snart landes. Det måtte en landbruksminister fra Rogaland til.

Grepet han bruker er å gi visse fordeler til nettopp Rogaland. Og han klarer å begrunne det. Det er trolig fosfor og fosforgjødsling det har vært mest diskusjonen om. Her har svenskene et av Europas strengeste regimer med maks 2,2 kg fosforgjødsel per dekar. Danskene kan gjødsle ca. tre kg fosfor per dekar. Den norske modellen har lagt seg mellom dette. Standardgjødsling er litt over det nabolandet i øst kan gjødsle, mens Rogaland får et regelverk mer likt det danske. Noen hadde trolig håpet på tre kg fosfor som standard hos oss også. I stedet har vi fått muligheten med balansegjødsling. Det er en god mulighet for de som tar store avlinger og utnytter gjødsel godt.

Den muligheten gjelder hele landet. Men bønder i for eksempel Etne i Hordaland og Lista i Agder er trolig misunnelige. De har omtrent samme utfordringer og avlinger som naboen Rogaland og ville sikkert ønsket høyere standardkrav. Nå gjenstår det å se hvordan en ordning med balansegjødsling vil fungere i praksis. Hva hvis for eksempel fosforverdien i jordprøver stiger? Får bonden da straff? Er P-AL metoden for jordprøver så bra at det kan brukes som en fasit? Og må en mulig økning alltid være bondens feil? Kanskje kan klimaendringer også være en årsak? Dette er noen av spørsmål vi stiller oss. Vi forstår heller ikke at de som går for standardløsningen også må ta jordprøver hvert fjerde år. Det betyr både ekstra kostnad og byråkrati. Bonden bør kunne gjøre jobben med jordprøvene selv. I alle fall for de som ikke velger balansegjødsling. Det er alltid bonden som kjenner sin egen jord best, og en vanlig mobiltelefon kan fikse GPS-koordinatene.

I utkastet til ny gjødselforskrift er tall for utslipp per dyr oppgradert. På gris er det smågrisproduksjon som får mer utslipp per purke. Både smågris-, slaktegris- og kombinertbesetninger i full konsesjon må nå ha mer enn 300 dekar spredeareal (mindre i Rogaland). Lite spredeareal er derfor ikke lenger noe argument for å satse på smågrisproduksjon. Har du både ku- og smågrisproduksjon, blir det krav om mange mål ekstra spredeareal. Dette gir en ny hverdag. Spørsmålet kan for noen bli om de må velge bort kua eller grisen.

For den tradisjonelle svinebonden med korn og gris på Østlandet og i Trøndelag kan den største konsekvensen av ny forskrift bli bygging av nytt gjødsellager. Selv med tilskudd kan det være krevende økonomisk. For mange kan det også være vanskelig å finne egnet areal. En må ofte bygge ned verdifull dyrka mark og spredeareal for å få det til. Og en ny gjødselkum tar tre-fire ganger arealet til selve kummen. Mye av konsekvensen kunne vært unngått hvis siste dato for spredning hadde vært 15. september i stedet for 1. september. Da rekker vi å spre husdyrgjødsel til høsthvete. Det er ønskelig å dyrke mer hvete i Norge. Og høsthveten sås gjerne første uka i september. Det er normalt å gjødsle høsthveten ved såing. Hvorfor kan vi ikke da bruke husdyrgjødsel til dette?