Utfordringer uten salgsøkning

Utfordringer uten salgsøkning

Dersom vi ikke klarer å øke svinekjøttkonsumet står svinenæringa foran store markedsmessige utfordringer. Om forbruksveksten er lavere en den effektivitetsøkningen vi vet vil komme, må purketallet ned!

Norsvin SA arbeider for tiden med en strategiplan for perioden 2014 – 2020. En av de største utfordringene Norsvin står overfor som interesseorganisasjon er trenden som viser at svinekjøttkonsumet kan ha stagnert.

Sterk effektivitetsvekst

Figur 1 viser offentlig statistikk over hvor mye svinekjøtt det er produsert her i landet, og hvor mange mordyr som står bak. I dag produserer hver avlspurke 2,5 tonn svinekjøtt, mens tallet for 20 år siden var 1,4 tonn. Dette tilsvarer ca 4 prosent vekst per år i snitt. Statistikken forteller ikke at slaktevekta har økt dramatisk i samme perioden. Benytter vi Ingris-tall som viser antall avvente smågris per årspurke, har økningen de siste 10 årene vært på 1,2 prosent årlig. Mye tyder på at skifte av yorkshire i den norske hybridpurka vil gi et stort løft i antall levendefødte. Effekten av Z-linja forventes å komme for fullt i 2015, og vi må nok regne med et effektivitetsløft allerede fra 2014.

Forbruksveksten

Engrossalget av svinekjøtt har økt fra 78.000 tonn i 1992 til 130.000 tonn i 2011. På 20 år har salget økt med 67 prosent, eller cirka tre prosent hvert år. Dette har vært en stor suksess for svinenæringa. I 2013 vil salget havne på 128.000 tonn, noe som gir 1,5 prosent nedgang i sum for de to siste årene. Den store utfordringen framover er altså konsumet av norskprodusert svinekjøtt. Ut fra norsk landbrukspolitikk skal vi være selvforsynt med svinekjøtt, og landbruks- og matmeldinga fra 2012 sier klart at selvforsyningsgraden ikke skal reduseres. Én prosent vekst i innbyggertallet betyr derfor tilsvarende vekst i produksjonen av landbruksvarer. Dagens regjering har i sin erklæring uttalt at den skal «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn».

Hvor mange purker trenger vi?

I dag har vi ca 53.000 avlspurker fordelt på cirka 1100 bønder. I tillegg har vi cirka 1150 rene slaktegrisprodusenter som fôrer opp om lag 62 prosent av all slaktegris. Hvor mange mordyr vil vi trenge framover? Hva kan vi forvente i konsumvekst og effektivitetsframgang? Vi har simulert utviklinga. Figur 3 viser en tenkt situasjon der vi klarer én prosent årlig vekst i det norskproduserte svinekjøttkonsumet. Med en årlig effektivitetsvekst på 1,2 prosent kan purketallet opprettholdes omtrent på samme nivå. Øker effektiviteten med tre prosent per år må purketallet reduseres med 16 prosent fram til 2022. Situasjonen blir langt alvorligere dersom vi ser for oss én prosent årlig nedgang i det norskproduserte svinekjøttkonsumet. Figur 4 viser hva som da skjer. Med kun 1,2 prosent effektivitetsvekst må purketallet i 2022 være redusert med 18 prosent. Med tre prosent effektivitetsvekst på purketallet ned med 30 prosent. I en situasjon med sterk avskalling blant svineprodusenter, kan vi også regne med at de gjenværende må være ekstremt dyktige. Dersom vi antar at de gjenværende i snitt klarer en årlig effektivitetsvekst på fem prosent, må purketallet reduseres med hele 41 prosent innen 2022.

Svinekjøttkonsumet er nøkkelen

Alt tilsier at effektiviteten i svinenæringa vil fortsette å øke. Dersom vi ikke klarer å øke svinekjøttkonsumet tilsvarende, må purketallet ned. Hvordan skal Norsvin møte denne situasjonen? Det enkleste hadde selvsagt vært om vi igjen hadde fått fart på konsumveksten. Norsvin må derfor ha klare ambisjoner om å påvirke våre samarbeidspartnere i kjøttindustrien. Vi tror bestemt at deres strategi og ambisjonsnivå for salget påvirker konsumet. I strategiplanen til Norsvin må imidlertid organisasjonen være forberedt på et scenario der konsumet kan gå ned. Muligheten for ordninger for å kjøpe ut smågrisprodusenter kan være «kjørt» for all framtid. Alt tyder på at både dagens landbruksminister, men også den administrative ledelsen i landbruksdepartementet har samme grunnsyn. Hvilke strategi skal da velges dersom antall mordyr må reduseres? Bruk av omsetningsrådsmidler til premierte vektreduksjoner synes å være det eneste produksjonsregulerende tiltak vi kan benytte, men dette kan bare ta småsvingninger. Pris vil derfor være eneste måte for å redusere antall mordyr. Mye kan også tyde på at reduserte priser på svinekjøtt ikke lenger fører til økt svinekjøttkonsum, da kjedene ikke reduserer tilsvarende på sluttproduktet. Reduserte priser vil derfor kun ha som mål å få svineprodusenter til å slutte med gris. Dersom forbruket av svinekjøtt ikke lenger økes i samsvar med effektivitetsutviklingen kan det være et alternativ at svinenæringa på egenhånd enes om kollektive tiltak, som hverken koordineres gjennom markedsregulator eller finansieres via omsetningsrådsmidler.