Utfordrer smågrisprodusentene

Han er organisasjonssjef i Norsvin, og tok for seg hvor mange avlspurker vi trenger med to prosent årlig effektivitetsvekst.

– Ved én prosent reduksjon i svinekjøttkonsumet vil vi ha behov for 42 000 avlspurker i 2020. Hvis konsumet går ned med to prosent er behovet for avlspurker 40 300 i 2020, sa Grøholt.

I 2016 ble antall avlspurker redusert med 2,3 prosent. Fortsetter dette har vi 43 100 avlspurker i 2020.

– Jeg håper at nedgangen i sædsalget er en bekreftelse på at folk tar ansvar, sa Grøholt.

Mye usikkerhet
Det knytter seg usikkerhet til flere faktorer framover. Befolkningsveksten er så liten at den ikke drar særlig mye lenger i forhold til kjøttforbruk. Det ser ut til at kjøttforbruket kan ha passert toppen, og kanskje er det til og med på vei ned. Et bilde på dette kan være TV-glimtene fra åpningen av årets Øyafestival i Oslo. Der så vi bilder av en reklameplakat fra Coop: «Coop serverer bærekraftig meny – helt uten kjøtt».

Nortura Totalsmarkeds direktør Ole Nikolai Skulberg sa blant annet at salget av ferskt svinekjøtt i dagligvaremarkedet i volum har gått ned med drøyt fire prosent de to siste åra. Indrefilét av svin hoper seg opp på reguleringslager, mens baconråstoff går unna så det suser. Siste året gikk salget av svinekjøtt ned med 2500 tonn. Slaktetilførselsindeksen er for tida 103 prosent. 

Hva skjer med gamle hus?
Det bygges som kjent ikke grisehus lenger i samme tempo og omfang som før. Det store spørsmålet er hva som skjer med alle de husa som ble bygd/ombygd til løsdrift for tjue år siden hvor det er gjort lite etterpå. Hvor mange vil satse og bli med videre? 

Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes deltok også på dette møtet, og han redegjorde for de viktigste formuleringene i vårens jordbruksavtale om reguleringen av engangspurkeproduksjon og muligheter og begrensninger når det gjelder markedsbalansering. 

– Det ble slått fast i jordbruksavtalen at primærprodusenter eller deres organisasjoner kan opptre samordnet. Det betyr at vi har unntak fra konkurranselovgivningen på dette punktet. Det ble også slått fast i jordbruksmeldinga fra 2017 at «god markedstilpasning og produktivitetsutvikling er forutsetninger for inntektsdannelsen». Alle må være med i svinedugnaden om vi skal lykkes, sa Bartnes blant annet.

Verktøy
– Prisen på svinekjøtt er, og skal fortsatt være, et hovedvirkemiddel i markedsregulering. Men vi trenger nye verktøy som kan brukes i mange år framover. Det jobbes som kjent for å finne ordninger for å kunne kjøpe ut purker innimellom. Men vi trenger flere verktøy for å kunne «tune» markeds­balanseringen på et finere nivå. 

Vi trenger langvarige løsninger som er mindre preget av dramatikk og panikk, sa Skulberg.