Publisert: 07.09.2021 Oppdatert: 07.09.2021

Stikkord:

Utegrisene lever og dør ved Krøderen

De ville leve av gården uten å drive for stort. Og de ville ­drive økologisk. Dette var ­utgangspunktet da Live og Kristoffer flyttet hjem til ­odelsgården hennes i Norefjellbygda.  


Bildet: Denne stranda nede ved Krøderen, også kalt PigBay, kan gi glede til både to- og firbente.  [Foto: Live Svalastog Skinnes]

 

Hun måtte nok lirke litt, Live, for å få med seg den kjekke fjellkaren ­Kristoffer fra hjemgården hans i Telemark til Skinnes i tidligere Buskerud. Men kjærligheten seiret, og slik ble det. De traff hverandre på universitetet i Ås. Kristoffer er siviløkonom av utdannelse, og Live har en master i innovasjon og naturbasert reiseliv. De har fått bruk for begge deler, for innovasjon har det blitt, og penger har det selv­følgelig kostet å utvikle ny drift.

De to driver garden sammen på full tid. Alle de 315 målene som er dyrket på garden har vært drevet økologisk siden 2018. Det hører skog og utmark til garden, som totalt er på 6800 dekar.

– Vi vil tjene penger. Vi vil leve av gardsdrifta, sier Live og Kristoffer til Svin.

 

Den økologiske svineproduksjonen til Kristoffer og Live Svalastog Skinnes har vokst jevnt og trutt etter at de begynte for ti år siden.

 

Startet med utegris
Utegris har de drevet med siden de overtok gården for ti år siden. 

– Første året startet vi med 13 smågriser, og det var moro. Produksjonen har gradvis blitt trappet opp i takt med økningen i kundemassen. Vanligvis får vi første runde med smågriser i midten av juni. Fem uker senere kommer andre pulje smågriser. Slik får vi også fordelt slaktinga, og vi får de vektene vi vil ha, om lag 100 kilo ferdig slakta, sier Live Svalastog Skinnes.

Det er smågrisprodusenter i bygda, og de kjøper økologiske smågriser. De mener at det er best å ha utegris fra starten av, fordi de tåler utelivet bedre. 

– Vi vil tjene penger på gardsdrifta uten å drive for stort. Sjøl er jeg fra et mjølkebruk i Rauland, og jeg så nok for meg ei framtid for oss der, men det ble her, og ingen av oss angrer på det. Live er god på salg skjønner du, smiler Kristoffer.

Fra barnsben
Live vokste opp med griser på Skinnes. De hadde gjerne cirka 40 stykker, og grisene ble slaktet på gården slik vanlig var i gamle dager. Kjøtt og poteter ble i stor grad solgt privat.

– Pappa ga oss 1000 kroner for å fôre grisene tre ganger om dagen hele sommeren. Vi fikk gode minner på den måten, og samtidig syntes vi det var god butikk for oss. I dag går salget av økologisk svinekjøtt hovedsakelig gjennomsosiale medier og nettsiden
www.nedreskinnes.no. Vår økologiske produksjon startet med 13 griser, men dette har senere økt til 60, 110, 170, og i år kommer vi kanskje opp i litt over 200 økologiske slaktegriser, forteller Live.

Målet er som sagt ikke å drive stort, men å ha fornøyde kunder som vet å sette pris på økologisk kjøtt også ved å betale ekstra for det. Grisebeitene flyttes for å unngå beitepress og snylteproblematikk. Det er aldri gris på samme jorde oftere enn hvert fjerde år. Stripebeitene på eng strekker seg ned til stranda på halvøya som stikker ut i Krøderfjorden, og her får grisene også sin egen strand, sin Pig Beach.

Fra mobilt til stedbundet
De første åra brukte de Mobilslakt på garden for å slakte grisene der, men det tok slutt i 2015/16. Gjennom denne slakteprosessen hadde de opparbeidet et tillitsforhold til Mattilsynet, og dermed startet prosessen med å prøve å bygge opp eget slakteri hjemme på Skinnes. Dette slakteriet sto ferdig i slutten av 2018, og modellen for det har de i stor grad utviklet sjøl.

De fikk godkjent avliving ute, noe som halverte antall kvadratmeter som trengtes å bli bygd inne under tak. 

– Vi har hele tida forsøkt å se dette fra dyras perspektiv, og prøvd å bygge opp slakteforløpet etter det. Den siste kvelden lukker vi igjen dørene til huset deres på natta. Dagen etter lokker vi en og en ut i slusa og så får de strøm i kjakan og hjertet. Det går 25 skunder fra de strømmes til blødning. Mattilsynet er her hele tida, og vi leier inn flere profesjonelle slaktere til denne jobben, slik at vi er to-tre stykker her pluss oss når slaktinga setter i gang. Nedskjæring, pakking og merking skjer ved Jokstad Vilt og Tamt i Sigdal, sier ­Kristoffer.  

Kan slakte 50 om dagen
Han har gjort mye av det tekniske og praktiske arbeidet for å få et godkjent slakteforløp i gang uten altfor store kostnader. Mye er for eksempel spart på å velge smarte innkjøp. Mye er kjøpt brukt, og mye har Kristoffer sveiset og snekret sjøl. En entreprenørstyrt byggeløsning hadde nok kostet minst to-tre ganger mer, men Kristoffer mener at de slapp unna med røyt to millioner kroner slik løsningen ble. Gamle tak i låven er brukt, men det er reist noen nye vegger. En kjølekonteiner er bygd inn i låven, og kjølemaskinen er ny. Når kjølerommet er fullt henger det nok svinekjøtt verdt en halv million kroner der. Bygget er flisfyrt. De driver også litt leieslakting for andre, og utnytter kapasiteten og investeringen bedre på den måten.

– På en maksdag i slakteriet med fullt trykk og kan vi slakte opp mot 50 griser. Vi tar ei pulje i uka. Kundene våre er ikke bare opptatt av hvordan grisene har levd, men også hvordan de har blitt slaktet, sier Kristoffer. Han regner med at prisen på slakt er 20 kroner kiloen, noe som er vesentlig dyrere enn hos Nortura. Men det hele foregår på en dyrevennlig og praktisk måte, og det vesentligste for Live og Kristoffer er hva de sitter igjen med etter å ha solgt sine 200 griser. Litt leieslakting bidrar også til å holde kostnadene nede. 

 

Kristoffer har sjøl vært planlegger, byggherre og praktiker for å få til et så dyrevennlig, praktisk og økonomisk gardsslakteri som mulig. I fjor ble om lag 500 dyr avlivet her inkludert leieslakting.

 

Står på flere ben
De har også flere ben å stå på. De dyrker økologisk spesialkorn, og kjøper avrensen tilbake til fôr. Grisene eter også mye kløvereng, og det følger mye godt jordliv med det.

– Kraftfôrkostnadene er egentlig ganske lave. Vi bruker soyafritt norskprodusent fôr, noe kundene også setter pris på, sier Live og Kristoffer.

– Apropos kundene. Hvem er egentlig de?

– De er alt fra helt unge til godt voksne. Noen unge kunder får også foreldrene sine til å kjøpe for seg. Det aller meste av salget skjer som nevnt gjennom de sosiale kanalene våre på nett, hvor folk kan følge hele livsprosessen til dyra fra start til slutt. Vi har også dropp-punkter for henting av varer på utvalgte datoer og steder i Oslo og Drammen. Vi slakter også våre egne sauer her hjemme, og selger lam- og sauekjøtt på den måten. Vi avlivet cirka 500 dyr totalt i fjor på hjemmeslakteriet, leieslakting inkludert. Da passer vi på at vi ikke blander besetninger. Vi samler opp slaktinga til bestemte dager, sier Live Svalastog Skinnes.