Stikkord:
– Utdanningen har ikke vært bedre
Skånes jordbrukstradisjoner er rike. Det er hele fem landbruksskoler her, men bare én gir systematisk opplæring i moderne svineproduksjon. Så har til gjengjeld skolen god tro på egne krefter og egen framtid!
- Utdanningen har ikke vært bedre
Skånes jordbrukstradisjoner er rike. Det er hele fem landbruksskoler her, men bare én gir systematisk opplæring i moderne svineproduksjon. Så har til gjengjeld skolen god tro på egne krefter og egen framtid!
Svin ser her nærmere på hvordan landbruksutdanningen er organisert i Sverige. Den observante leser vil raskt se at det er mange likhetstrekk å finne mellom norske og svenske landbruksskoler når det gjelder måten å organisere videregående utdanning på. Forskjellen til Danmark er atskillig større.
SKIFTET NAVN
Vi er altså på tidligere Skurup landbruksskole i Skåne, midt mellom Malmø og Ystad. Landbruksskolen en del av det Sydskånske Gymnasiet, og ligger midt i det frodige jordbrukslandskapet hvor Selma Lagerløfs skikkelse Nils Holgersson fra Vemmenhøg i sin tid la ut på sin «underbara resa genom Sverige» på ryggen av en gås. Skolen tar nå tak i denne historien, og skiftet fra nyttår i år navn til Nils Holgerssongsgymnasiet. På denne måten håper antakelig skolen å sende ut signaler som virker attraktive på enda flere ungdommer som vurderer å søke. Men søkningen til tidligere Skurup Landbruksskole er god. De tre siste årene har elevtallet økt med hele 50 prosent. Gymnasieutdanningen drives av de fire kommunene Ystad, Skurup, Sjöbo og Tommelilla. Den har til sammen 3 000 elever totalt, og 300 av dem er altså her på Nils Holgerssonsgymnasiet i Skurup. Halvparten av elevene bor på skolen.
ÉN AV TRE VELGER DYR
Jan Göransson og Anne Andersson Jönsson er to av skolens lærere. Jan er hovedlærer i jordbruk, mens Anne har gris og ku. Det er løsdrift med snaut 60 purker her, og skolen har plass til å fôre fram 320 slaktegriser om gangen. Om lag en tredjedel av elevene har jordbruksfaglig studieretning, en tredjedel har dyrestell, og den siste tredelen velger utdanning i kjøretøyer og transport.
1) Naturbruksprogrammet: Jordbruk. Dyrestell. (16-19 år) 2) Kjøretøyer og transportteknikk. (16-19 år) 3) Påbygging/voksenutdannelse. (20-25 år)
INDIVIDUELLE PLANER
Elever som går naturbruksprogrammet legger opp en studieplan for tre år. Det første året avvikles obligatoriske felleskurs i språk, matematikk osv. Men alle elever har en individuell studieplan, og den er et levende dokument som kan justeres og forandres underveis.
Poenget er at eleven sikrer seg minimum 2 500 studiepoeng etter endt utdanning. Det må til for å få utdanningsbeviset. Men innenfor denne rammen kan altså den enkelte elev selv velge utdanning som tilsvarer 750 poeng. Det første studieåret er all praktisk undervisning lagt til skolens egne fjøs, verksteder, lokaler og jordbruksfasiliteter.
Det andre og tredje studieåret er det også praksis utenfor skolen. Hver lærer er såkalt mentor for maksimum 10 elever, noe som betyr at læreren er særlig ofte i kontakt med disse elevene og foreldrene deres.
Hva er så erfaringene med skoletilbudet?
– Vi har hatt modellen i fire-fem år, og min opplevelse er at den blir bedre for hvert år. For å være litt ubeskjeden så tror jeg faktisk ikke at utdanningen har vært bedre enn i dag, sier Jan Göransson.
VEIEN VIDERE
Det er heller ingen krav om spesielle landbrukskunnskaper for å komme inn på skolens påbyggings- og etterutdanning. Den går over tre semestre, men elever som tidligere har gått ved skolen kan hoppe over den grunnleggende informasjonen i første termin og gå rett inn i andre.
Etter å ha gått etterutdanningen på tre semestre kan man kalle se gårdsbestyrer, driftsleder og lignende. Mange starter også som selvstendige bønder etter denne utdannelsen.
Men det er også mulig å gå den toårige veien og få tittelen lantmästare. Også dette er en forholdsvis praktisk orientert utdannelse, og veien til lantmästare for elever som har gått i Skurup går vanligvis gjennom Alnarp utenfor Malmö.
Men den som vil bli svensk agronom eller veterinær må bruke fem år, og veien hit går gjennom studieopphold i Uppsala.
FLERE FRA BYEN
Anne Andersson er husdyragronom, og har vært ved skolen i Skurup i ni år. I vinter har hun cirka 10 elever med særlig vekt på gris på årskurs to, og åtte elever på årskurs tre.
– De er interesserte og hyggelige. Mange av dem har bakgrunn fra landbruket, og både kan og vil en hel del. I skolens grisehus får de innføring i puljedrift og løsdrift i familie- og enhetsbinger. Men elevene er også på besøk i andre besetninger for å få bredere bakgrunn.
– Synes du at elevene har forandret seg mye?
– Jeg tror nok at vi hadde flere elever med bakgrunn fra landbruket tidligere. Tilsiget av elever med bakgrunn fra byer og urbane strøk har økt. Interessen for selskapsdyr, dyr i dyreparker og lignende har økt. Derfor er det kanskje ikke overraskende at elevene hadde noe jevnere forutsetninger tidligere. Jeg opplever nok at avstanden mellom de gode og de mindre gode elevene er litt større nå enn før.
– Og hva sier svenske bønder?
– Jeg tror de fleste synes at elevene kan for lite når de kommer ut i praksis. Men det er kanskje heller ikke overraskende, når en ser hvor krevende og allsidige kunnskaper som kreves i moderne jord- og husdyrbruk i dag. Elever fra den treårige videregående utdanningen har nok mer allmennutdannelse enn spesialistutdannelse, sier Anne Andersson.