Utafor skigar’n

Utafor skigar’n

21 – 22 oktober var det igjen klart for den årlige kongressen for danske svineprodusenter i Herning. En delegasjon fra Norsvin var til stede, og her følger et sammendrag fra et av foredragene som ble presentert ved årets svinekongress.

Krisen i grisen ved fødsel og avvenning

Det er ikke ofte det er professorer i human ernæring som holder foredrag ved den danske svinekongressen, men ved det Biovitenskapelige Fakultet (tidligere den kongelige veterinær- og landbohøjskole) i Danmark, har det de seneste år blitt fokusert på å studere bakteriefloraen hos nyfødte griser. Grisen er det dyret som ligner mest på mennesket fysiologisk, og det finnes ikke samme innsikt i veterinær medisin som i human medisin, i hvordan tarmen koloniseres med bakterier etter fødsel, og hvilken sunnhetssykdomsmessig betydning det har for den nyfødte. Derfor har det Biovitenskapelige Fakultet inngått et samarbeid med Det Jordbruksvitenskaplige fakultet (tidligere Danmarks jordbruksforskning), og iverksatt et forsøk for å undersøke hvorvidt forskjellige former for ernæring kan påvirke purkenes tarmbakterieflora, som siden får betydning for hvilke bakterier som først koloniserer den nyfødte grisen.

Krisen i grisen ved fødselen

Fødselen er uten sammenligning den mest radikale endring i livet, og umiddelbart er det første åndedraget det mest bemerkelsesverdige en kan observere hos den nyfødte. Drektighetslengden for purker har økt med et par dager de siste 40 årene. Det er stor variasjon i fødselsvekt og mange grisunger er mer eller mindre umodne ved fødselstidspunktet. En slik umoden gris er svært følsom som spedgris, men vil være normalt robust senere.

Det ser også ut til at det er en sammenheng mellom seleksjon av dyr med økt muskeltilvekst og mer umodenhet ved fødsel. Griser med lav fødselsvekt er utfordrende å få til å overleve, men de som overlever er ofte robuste smågriser og har mindre vekst som voksne. Disse små grisungene har like stor tilvekst som de større i dieperioden, men den medfødte størrelsesforskjellen vedvarer.

Det er en rekke endringer som den nyfødte grisen må tilpasse seg. Alle ytre og indre overflater, slik som hud, lunger, mage-tarmkanal og ytre kjønnsorganer koloniseres i løpet av et par timer av millioner av bakterier. Det er både fordeler og ulemper ved denne koloniseringen. Det er en fordel med tanke på utvikling av tarmens funksjon og immunforsvar, men ulempen er at noen av disse bakteriene kan være sykdomsfremkallende. Fostrenes tarm utvikles mye den siste tiden av drektighetstiden, og tarmens vekt øker mye både rett før og rett etter fødselen. Tarmen er spesielt sensitiv fordi det er flere nerver og hormoner her enn andre steder i kroppen. I tillegg har tarmen stor overflate, og kan inneholde mer enn 100 000 millioner bakterier. Disse bakteriene påvirker tarmslimhinnen, samtidig som bakteriene også påvirker hverandre. Det er derfor ikke likegyldig hvilke bakterietyper som kommer først ned i tarmen. Det er blant annet kjent at keisersnittfødte spedbarn har lett for å få en uhensiktsmessig tarmbakterieflora, på grunn av den unormale fødselsveien, som gjør dem mer mottakelige for tarmrelaterte lidelser på både kort og lang sikt.

En kan derfor si at krisen i grisen ved fødsel starter i tarmen. Ernæring spiller en stor rolle for, hvilken tarmbakterieflora grisen har, og samtidig er det god grunn til å tro at purkenes bakterieflora (i avføring, fødselsveien og på huden), er avgjørende for hvilke bakterier som først etablerer seg hos den nyfødte grisen. Tarmen skiller seg fra mange andre organer i at den tar opp mest næringsstoffer fra tarminnholdet og ikke fra blodet. Det er derfor viktig at smågrisen får i seg næring så raskt som mulig etter fødsel, siden tarmen er avhengig av kontinuerlig ernæring rundt fødselen. Stoffer i råmelken «fanger» bakterier og beskytter tarmens overflate mot bakterier. Spedgriser som ikke får tilgang til råmelk fra purka kan reddes ved å gis et par doser av råmelk fra ku. Bare to gangers fôring med kumelk i sonde økte overlevelsen hos små spedgriser fra 50 til 70 % (15 ml råmelk/ kg gris/time). Det viser seg at disse grisene på under 1 kg i fødselsvekt har et vel så stor opptak av immunstoffer fra råmelk som de store grisene i kullet. Frysing og pasteurisering ødelegger ikke råmelka. Det anbefales ikke å gi melkeerstatning til smågrisen rett etter fødsel, da dette ødelegger tarmens evne til å ta opp sukker. Griser som får ødelagt næringsopptaket i tarmen vil ikke overleve.

Krisen i grisen ved avvenning

Ved avvenning skjer det en ny kraftig forskyvning i tarmbakteriefloraen. Infeksjoner som følge av E.coli er stadig den mest sentrale i utviklingen av avvenningsdiaré. Selv om det er stor individuell variasjon i grisungenes fôropptak er det nok ganske vanlig med et stort fall i fôropptaket i forbindelse med avvenning. Mange griser får en for avvennings anorexi. En sulten tarm utgjør en stor diarefare. I en fransk undersøkelse har en påvist at det er tydelig sammenheng mellom høyt fôropptak og god helse hos den avvente grisen, men det er vanskelig å avgjøre om det er et høyt fôropptak som gjør at grisen er i god helsemessig stand eller om det er den gode helsen som gjør at grisen har et høyt fôropptak.

Men hvis det er slik at et høyt fôropptak har en reduserende effekt på fravenningsdiaré, vil det være hensiktsmessig å forsøke å stimulere fôropptaket. Tildeling av fôr til grisungene i dieperioden er et eksempel på et slikt tiltak. Det viser seg at tarmtottenes høyde øker ved tildeling av tørrfôr i dietida. I noen nye undersøkelser har en forsøkt å forberede grisen til avvenningssituasjonen, ved å simulere hva som skjer ved avveninng – nemlig en kort periode med lavt fôropptak. Det viser seg at en kortvarig fasteperiode i løpet av diegivningsperioden kan stimulere et høyere fôropptak og bedre tilvekst etter avvenning.

Nyavvente griser har på grunn av det lave fôropptaket en markant nedgang i den daglige forsyningen med energi, protein, mineraler og vitaminer. Dette gjør at tilveksten går i stå, men i tillegg er tarmen, i motsetning til alle andre indre organer, ekstremt følsom overfor manglende næringstilførsel, og blir derfor svært fort skadet og mottagelig for infeksjoner med for eksempel E.coli. Det er derfor svært viktig å legge forholdene til rette slik at underfôring i forbindelse med avvenning begrenses mest mulig. Dette kan gjøres ved tilførsel av melk, bruk av ammepurker og ikke for tidlig avvenning.

Konklusjon:

Krisen i grisen ved fødsel og avvenning er et resultat av de mange markante endringene, som finner sted fra det ene øyeblikk til det neste. Så lenge melkeforsyningen og næringsstofforsyningen omkring avvenning er tilstrekkelig, er det allikevel alle muligheter for at grisen hurtig tilpasser seg de nye livsbetingelsene. En forutsetning for hurtig tilpasning er at tarmen ikke «sulter», i det selv kortvarig sult omkring fødsel og avvenning kan være den direkte årsak til «krisen i grisen».

Forfatter: Thomas Thymann, agronom, dyrlege og Ph.D ved det Biovitenskaplige fakultet ved Københavns universitet.