Utafor skigar’n

Utafor skigar’n

I denne spalten refererer Norsvins fagavdeling utenlandske forsøk som kan ha interesse for norsk svineproduksjon.

EFFEKT AV RÅMELKSOPPTAK PÅ HELSE OG PRODUKTIVITET FRAM TIL SLAKTING

Landsudvalget for svin i Danmark har gjort en undersøkelse av hvordan råmjølkopptaket de første dagene etter fødsel påvirker grisens helse og produktivitet seinere i livet. 1.024 grisunger fra 93 kull fordelt på 3 besetninger ble tatt blodprøve av på dag 2-4 etter fødsel, og prøvene ble analysert for immunoglobulin G (et indirekte mål for hvor mye råmjølk grisungen har tatt opp).

Det ble funnet signifikant forskjell mellom grisunger fra de 3 besetningene, hvor en besetning skilte seg ut fra de andre to. Helsestatusen varierte mellom de 3 besetningene. Det ble funnet en høyere tilvekst i perioden fra avvenning fram til 30 kg hos grisunger som hadde tatt opp mye råmjølk. Dette kan skyldes bedre motstandskraft hos grisunger som har fått i seg mye immunstoffer gjennom råmjølka. Tilveksten fra 30 kg til slakting ble ikke påvirka av opptaket av råmjølk.

Videre var det tendens til høyere dødelighet i løpet av dieperioden hos grisunger med et lavt nivå av immunstoffer. Det er rimelig å tro at denne sammenhengen ville vært sterkere dersom det ble tatt blodprøver på et tidligere tidspunkt, siden mesteparten av tapet skjer i løpet av de 3 første dagene etter grising. En del av grisungene som hadde fått i seg minst råmjølk var antakelig døde på dag 2-4. Dette underbygges av at grisunger med lavt immunstoffnivå hadde større sjanse for å dø tidlig.

EFFEKT AV FØDSELSVEKT OG – REKKEFØLGE PÅ RÅMJØLKOPPTAKET

Ei dansk hovedoppgave gjort av en veterinærstudent undersøkte hvordan fødselsvekta og fødselsrekkefølgen påvirka opptaket av råmjølk. Det ble tatt blodprøve av 202 grisunger 12, 24 og 48 timer etter fødsel og immunoglobulinnivået ble analysert.

Ved 48 timer kunne det påvises en sammenheng mellom opptaket av immunstoffer og fødselsrekkefølgen. Grisunger som er født blant de siste har lavere nivå av immunstoffer i blodet enn de som er født tidlig.

Det ble også funnet statistisk sikker sammenheng mellom overlevelse og henholdsvis fødselsvekt og konsentrasjon av immunstoffer i blodet. Lav fødselsvekt og lav konsentrasjon av immunstoffer reduserte grisungens sjanser til å overleve.

Dataene ble analysert videre av Landsudvalget for svin og presentert i Dansk Veterinærtidsskrift. Her konkluderes det med at dødeligheten blant grisunger som både er små ved fødsel og født blant de siste (etter nr. 7) er påfallende høy. Grisunger som veide over en kg og ble født fra nr. 1-7 hadde en dødelighet på 3 %, grisunger som enten veide under 1 kg eller var født etter nr. 7 hadde en dødelighet på 8 %, og grisunger som både veide under 1 kg og var født seinere enn nr. 7 hadde en dødelighet på 75 %! Det bør altså settes inn tiltak som sikrer disse grisungene varme og råmjølk for å redusere tapet.

SLAKTEFUNN FRA UTVIDET DIAGNOSTIKK PÅ UTRANGERTE PURKER FRA 10 BESETNINGER

I perioden fra februar 2002 til juli 2003 gjorde Landsudvalget for svin i Danmark ekstra undersøkelser av 775 slakta purker fra 10 danske besetninger. De vanligste utrangeringsårsakene var relatert til reproduksjon (61 %), med beinproblemer på andreplass (9 %). Hos 3 % var det problemer med holdet. Av disse var 12 dyr utrangert på grunn av dårlig hold og 10 fordi de var for feite.

Det ble konstatert slitasje i albueleddet hos 48 % av dyra, og forekomsten av dette steg med økende alder. Hos 12,7 % av dyrene ble det funnet cyster på eggstokkene. Det ble funnet sammenheng mellom utrangeringsårsaken ”Manglende drektighet” og cyster på eggstokkene og børbetennelse. Videre ble det funnet sammenheng mellom utrangeringsårsaken ”Manglende brunst” og cyster på eggstokkene. Purker som var utrangert på grunn av små kull hadde over-risiko for urinblærebetennelse. Gjennomsnittlig slaktevekt har økt med ca. 25 kg siden en tilsvarende undersøkelse i 1988-90.

UTRANGERINGSÅRSAK HOS PURKER – SAMT OBDUKSJONSFUNN HOS AVLIVEDE OG SELVDØDE PURKER

Landsudvalget for svin gjorde en undersøkelse av avliva og selvdøde purker i 10 danske besetninger. I disse besetningene ble i gjennomsnitt 78 % av de utrangerte purkene slakta, 11 % ble funnet selvdøde, 10 % ble avliva, mens 1 % ble registrert som solgt. De vanligste obduksjonsfunnene hos avliva purker var leddlidelser (37 %), oftest i form av akutte og kroniske leddbetennelser. Beinbrudd forekom hos 17 % av de avliva purkene, og beinbetennelse hos 16 %. 

Blant de selvdøde purkene var 23 % døde på grunn av forhold rundt grising/ reproduksjon, som tilbakeholdte fostre, børbetennelse, uheldig fødselshjelp el.likn. Ca. 25 % var døde på grunn av dreining av indre organer, som forårsaket indre blødninger eller sirkulasjonsforstyrrelser. Blant de 18 % med mage-tarmproblem som primær dødsårsak, ble det konstatert blødende magesår hos ca. halvparten.

Unge dyr var overrepresentert blant de selvdøde og avliva purkene. Dette var i stor grad forårsaket av forhold i magesekken. En engelsk undersøkelse har tidligere slått fast at det ofte er unge purker som utrangeres på grunn av reproduksjons- og beinproblemer, mens eldre purker utrangeres på grunn av lav produktivitet og alder. Det er ikke sett på utrangeringsårsaker i forhold til alder under norske forhold.