Publisert: 29.01.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Usikker mysetilgang gir tørrfôrboom

-Det er Tine som bestemmer i mysesaken, men landbruket er ikke større enn at vi må se ting i sammenheng. Jeg oppfordrer til revurdering av mysefabrikkvedtaket, og håper at melkesamvirket orienterer oss fortløpende om utviklingen, sier Snorre Warholm.


Usikker mysetilgang gir tørrfôrboom

-Det er Tine som bestemmer i mysesaken, men landbruket er ikke større enn at vi må se ting i sammenheng. Jeg oppfordrer til revurdering av mysefabrikkvedtaket, og håper at melkesamvirket orienterer oss fortløpende om utviklingen, sier Snorre Warholm.

-Det er Tine som bestemmer i mysesaken, men landbruket er ikke større enn at vi må se ting i sammenheng. Jeg oppfordrer til revurdering av mysefabrikkvedtaket, og håper at melkesamvirket orienterer oss fortløpende om utviklingen, sier Snorre Warholm.

 

Han er en av mange svineprodusenter som også er melkeprodusent. I hans nærområde går det minst like mye myse til melkeprodusentene som til svineprodusentene. Han er derfor lei seg for at det er svineprodusentene som har blitt hengt ut som «syndebukker» i kampen mot Tines vedtak om å bygge mysefabrikk for eksport i Verdal.

 

 «Vinn-vinn»-situasjon

Vi er ikke flere enn fire svineprodusenter i Sømna, men det er vel minst 70 melkebruk i denne kommunen. Vi har brukt myse, og vi har betalt det som selgeren har bedt om. Vi betaler cirka 14 øre literen for tilkjørt myse som har et tørrstoffinnhold på 14 – 15 prosent. Denne prisen har vært stabil ganske lenge. Vi har strukket oss langt for å kunne bruke myse som verdifull ressurs i fôring av griser. Det samme har storefeprodusentene, og det tror jeg alle potensielle kjøpere vil gjøre også i fortsettelsen. E tter mitt syn står vi her overfor en vinnvinn situasjon enten vi snakker om Tine, svineprodusenten eller melkeprodusen ten. Uansett hva som skjer i denne saken vil naturligvis svineprodusentene omstille seg etter den virkeligheten som omgir fjøset, sier Warholm.

 

Personlig spekulerer de på å legge om fra dagens slaktegrisproduksjon til kombinert produksjon. Fôrforbruk og tilvekst er viktige elementer når økonomien skal vurderes.

 

Vil ikke sutre

 – Jeg ønsker ikke å sutre overfor Tine i denne saken. Men jeg ber om at vi som betaler for å kjøpe denne fôrressursen blir holdt løpende orientert om utviklingen i saken. I dag ser vi at potensielle mysekunder, for eksempel av Tinemeieriet her på Sømna, bygger grisehus basert på tørrfôring i stedet for våtfôring. Fjorårsdebatten om Tines mysevedtak har fått mange til å tro at dette råstoffet forsvinner. Mye har forandret seg siste året, ikke minst økonomisk for Tine. Myseråstoffet omsettes til langt lavere priser i eksportmarkedet nå enn for et år siden. Jeg blir overrasket om ikke dette påvirker byggelysten i Tine. Jeg håper derfor at ingen lar det gå prestisje i saken, men regner nøkternt på fordeler og ulemper ved ulike alternativer, sier Warholm.

 

Mysefôring koster penger

Sjøl om det er mange fordeler ved bruk av myse, både faglig og økonomisk, så er det også store kostnader forbundet med å satse på det. Det er flere muligheter til å gjøre feil hver dag.

 

 – Mange trekker bare fram det faktum at våtfôringsanlegg er dyrere enn tørrfôringsanlegg. Men våtfôringsanlegg krever også større areal på grisehuset enn et hus som er tørrfôrbasert. Og gjøldsellageret må bygges større, kanskje 40 prosent av den mysemengden du bruker. Sjøl bruker vi 900 000 liter myse i året, eller 18 kubikkmeter i uka. 900 000 x 40 prosent betyr at du trenger 360 000 liter ekstra gjødsellager. Det blir også økte transportutgifter med større gjødselmengder, selv om dette naturligvis også har ei positiv side. Vitsen er jo at det skal lønne seg å bruke myse, sier Warholm.

 

Sitter igjen med tap

Ekstra bekymret er han for yrkesbrødre i regionen som fikk mysekontrakt med Tine for to-tre år siden, og bygde ut fra kalkyler som baserte seg på det. De har allerede tatt utgiftene. Hvis mysa nå forsvinner, risikerer de å sitte igjen med kostnadene. Hva med dem? 

 

Bra fôrbruk, men for høy luftfuktighet

Det har vært gode resultater i det forholdsvis nye grisehuset på øvre Dale i Sømna. Men mange runder er gått for å få ned luftfuktigheten som lett blir høy i kjølig og fuktig vær.

 

– Jeg er stort sett fornøyd med hvordan huset fungerer. Det er skrått himling innvendig, og det er et sandwichelementhus med lufteventiler på veggene, men uten vinduer. Lyset slipper inn gjennom lystakplater på nordsida. Det er for å skape en litt kjølligere atmosfære om sommeren når sola står på som verst, sier Snorre Warholm.

 

– Vi har slitt med for mye anmerkninger på brysthinne- og hjertesekkbetennelser, og mange veterinærer og rådgivere fra inn- og utland har vært her for å vurdere problemene. Ved fuktig og kjølig vær har vi slitt med å holde oss under 90 prosent i relativ luftfuktighet. Ventilasjonsanlegget er gjennomgått, og vi har gjort flere tiltak. Blant annet er det ettermontert toklimatak mot yttervegg. Dessuten har vi montert nye takplater over luftventilene for å styre luftstrømmen bedre inn i husdyrrommet. Nå vurderer vi å sette inn tilleggsvarme. Mange har pekt på viktigheten av nok luft og rom i grisehuset, men personlig så tror jeg det har vært for sterkt fokus på romvolum. Blir innevolumet for stort blir det lenger mellom utskifting av luft per time. Et stort rom krever dessuten mer varme, sier Snorre Warholm.

 

Han legger ikke skjul på at fuktighetsproblemene har skapt en del frustrasjon. Det har tatt veldig lang tid å stille diagnosen. Men nå ser ting ut til å gå bedre.

 

-Fjøset, som ble bygd i 2004, er seksjonert, og det har to like avdelinger med plass til 300 griser i hver. 280–90 griser blir satt inn sju ganger i året. I hver binge er det plass til 11 – 12 dyr. Bingene er 5,20 x 2,40 centimeter store totalt med gjødselrister. Over år har fôrforbruket ligget på 2,5 fôrenheter per kilo tilvekst, og tilveksten har vært 1000 – 1100 gram per dag. Ved siste innsett var tilveksten 1095, og fôrforbruket 2,57.