Ureglementert import:

Ureglementert import:

Én ubetenksom import av dyr kan få enorme konsekvenser både for dyr og folk. All dyreimport må skje i forståelse med Koorimps regler. Hvis ikke, er det nå bestemt at KSLtilleggene for hele gårdens produksjon kan ryke.

I forbindelse med at EØS-avtalen ble inngått opprettet husdyrnæringen et eget rådgivningskontor for å redusere faren for innslipp av smittestoffer ved import av dyr og avlsmateriale til Norge. Årsaken var at importreglene ble endret, slik at det ble enklere å importere dyr og avlsmateriale, og at det offentlige ikke lenger kunne pålegge importører å foreta samme strenge helseundersøkelser som tidligere. Blant annet ble krav om undersøkelse av dyr før de kom til Norge, som er et av de viktigste midlene for å hindre innslep av nye smittestoffer, redusert til kun å omfatte noen få sykdommer.

Én ubetenksom import kan medføre utbrudd av en ny sykdom som så kan spre seg til resten av den norske husdyrpopulasjonen. Dette kan skje selv om importøren følger de offentlige kravene som gjelder ved import, og KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) er etablert for å gi råd til potensielle importører og for følge opp at importer skjer på en dyrehelsemessig forsvarlig måte.

En av utfordringene ved et slikt system er hvordan man skal håndtere saker hvor en enkelt importør ikke følger næringens krav og anbefalinger. For å markere viktigheten av å følge KOORIMPs råd er det nå bestemt at de som importerer må forholde seg til KOORIMPs regelverk for å få KSL-tillegg. Dette er bra, og Norsvin støtter dette på alle måter.

Den nye teksten i KSL-standarden og egenrevisjonsskjemaet har fått følgende tillegg:

Før innførsel (import) av storfe, småfe og svin fra utlandet til garden skal KOORIMP varsles; og undersøkelser av smittestatus og tiltak i samsvar med krav utarbeidet av KOORIMP skal dokumenteres gjennomført. Varsling, samt oversikt over krav til undersøkelser, tiltak og dokumentasjon, fåes ved å kontakte KOORIMP. Manglende dokumentasjon kan medføre KSLtrekk fra varemottaker på råvarer, uavhengig av dyreart, fra garden.

KOORIMPs styringsgruppe har nå vedtatt en prosedyre for oppfølging av KSL-avvik ved brudd på KOORIMPs tilleggskrav. Prosedyren innebærer blant annet at varemottakere skal ta kontakt med importør og orientere om at det vil bli gjennomført KSL-trekk dersom ikke importør henvender seg til KOORIMP og gjennomfører undersøkelser og tiltak i samsvar med Kerims krav.

Som et eksempel på hvor viktig det er å sikre seg mot at nye smittestoffer kommer til landet er det tilstrekkelig å vise til utbruddet av PRRS (Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome) i Sverige i fjor sommer, selv om smitten ikke kom med import av dyr. Smitten ble oppdaget på grunnlag av blodprøver tatt i en bruksbesetning som et ledd i det svenske overvåkningsprogrammet for PRRS. Grunnet tidlig oppdagelse, dyktighet fra veterinærer og Svenska Djurhälsovården, lojale produsenter og hurtige beslutninger i Jordbruksverket ble sykdomsutbruddet stoppet i startfasen slik at bare 7 besetninger ble smittet. Alle disse ble slaktet ned, og det ble iverksatt et svært omfattende overvåknings- og kontrollprogram. Kostnadene til bekjempelse og erstatning til gårdbrukere kom på ca 48 millioner svenske kroner. Denne regningen betalte den svenske staten.

Beregninger som Norsvin har gjort viser at dersom denne sykdommen får etablert seg i Norge vil det føre til et produksjonstap på ca 90 millioner kroner dersom ca 30 % av besetningene blir smittet. Til sammenlikning er ca 70 – 90 % av alle svinebesetningene i EU-landene smittet med denne sykdommen. Bare Norge, Sverige, Finland og Island er fri for PRRS.

Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import – KOORIMP er et samarbeid mellom:

TINE, Nortura (Gilde og PRIOR) Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), GENO, Tyr (tidl. Norsk Kjøttfeavlslag), Norsvin, Norsk Fjørfelag, Norsk Sau og Geit, Gjensidige Forsikring, Norske Felleskjøp, Norgesfôr AS og Fiskå Mølle AS

Kontaktperson: Ingrid Melkild E-post: koorimp@animalia.no Tlf: 22 09 23 18 / 900 90 381 Fax: 22 22 00 16 Hjemmeside: www.animalia.no/ Tjenester/koorimp/

Tjener på frilandsgriser

Du må jobbe annerledes med dyra ved frilandsproduksjon. Men avregningen er høy, og kostnadene ved etablering er lavere enn ved tradisjonell svineproduksjon. Det sier frilandsprodusentene Nielli og Tommy Simmelsgaard fra Karup på Jylland til Hyologisk. De har cirka 680 purker og produserer 16 000 smågriser. I tillegg produseres det 4000 frilandsslaktegriser på eiendommen. De avvenner riktignok tre-fire færre grisunger per årspurke i forhold til konvensjonelle produsenter. Men de får i øyeblikket 74 kroner (DKK) mer for 30-kilos grisen, og opp til kr. 2,70 høyere noteringspris for slaktegrisene. Og skulle økonomien bli for svak, kan de jo alltids bygge en fødeavdeling til og legge om til konvensjonell drift igjen …