Publisert: 30.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Unngå halebiting

Det har blitt skrevet og sagt mye om dette temaet, men fortsatt er dette et stort problem som koster svineprodusentene dyrt, også i Norge. Tre prosent av slaktegrisene våre får trekk.


Unngå halebiting

Det har blitt skrevet og sagt mye om dette temaet, men fortsatt er dette et stort problem som koster svineprodusentene dyrt, også i Norge. Tre prosent av slaktegrisene våre får trekk.

 

Av alle norske slaktegriser er det faktisk cirka tre prosent som får anmerkning og trekk for kort hale. Vi snakker altså om 26 000 griser, og hvert tilfelle er anslått til å koste 70,- kroner, noe som utgjør snaut to millioner kroner.

0,3 % av alle slakta griser blir kassert på grunn av halebiting. Ca. 3900 slakt à kr 1500,- (2004 tall) representerer verdier for 5,85 millioner kroner. Summerer vi litt kjapt her så kommer beløpet opp i 7,67 mill.kr. Den dyrevelferdsmessige siden av problemet har vi da ikke satt kroner og øre på. I tillegg kommer naturligvis alle ergrelser, frustrasjoner, flyttinger og tap i tilvekst og økt fôrforbruk.

I mange tilfeller er det små tiltak som skal til for å redusere dette problemet.

 

MILJØFORHOLD

Årsak nummer én er helt klart feil i klimaet og miljøforhold i fjøset. Halvparten av alle klimaundersøkelser som gjøres i Danmark blir gjort på grunn av halebiting.

I Norge har vi en stor utfordring i å holde et optimalt klima i grisehuset hele året, da temperaturen gjennom året kan variere fra 30 plussgrader (eller mer) til 30 minus. Dette setter stort krav til ventilasjonsanlegget, og ikke minst til den som skal justere det.

Her prøver vi å belyse en del momenter som er direkte eller indirekte årsak til at halebiting oppstår.

• Harmoni i ventilasjonsanlegget, temperaturstrategi og varmestress. • Miljø i bingen/fjøset.

Rett temperatur til grisen i forhold til alder og vekt er viktig. For smågris som settes inn i slaktegrisavdelingen bør temperaturen i rommet ligge på 19–20 °C, og gulvet skal være godt opptørket etter vask. Romtemperaturen senkes med 1 °C per. uke til ønsket temperatur, 14–15 °C, lavest temperatur når det er tilluftshimling (pustende himling). Unngå trekk i liggearealet. Overdekning på deler av liggearealet for smågris er å foretrekke (toklimabinge).

Bruk godt med strø i bingene. Halm og annet grovfôr virker meget positivt både på magen og som sysselsettingstiltak. Husk at grisen har veldig god tid til å gjøre noe annet enn å spise og sove.

Det er viktig at det er harmoni i ventilasjonsanlegget. Det betyr at luftinntaket må være tilstrekkelig. Antall og plassering av ventiler er også viktig. Inntak skal stå i forhold til viftekapasitet (ut) Det anbefales å ha så mange at maksimumsventilasjon oppnås ved halv åpning. Ikke plasser ventiler ut i mot gangareal. Bruk vindavskjerming der vindpåvirkning kan forekomme. Vindtrykk på luftinntak forstyrrer anlegget, og kan gi trekk ved for stor hastighet og mengde luft. Lufthastigheten gjennom ventilene skal ikke overstige 3m/s (viktigst i den kalde årstid). Hastigheten på lufta inne i rommet skal ikke overstige 2m/s. Større hastigheter vil føles som trekk på dyra.

Pustende himling gir jevnere fordeling av lufta i tillegg til at lufthastigheten er lav, fordi inntaksarealet er stort.

Riktig undertrykk er viktig. Cirka 0,2 pascal er ideelt. Kontakt fagfolk, for eksempel leverandøren av anlegget, for å måle kapasitet, undertrykk, lufthastighet og luftretning hvis du har mistanke om at noe er galt. En sjekk på hele anlegget er helt sikkert lurt.

 

TRE KUBIKKMETER PER SLAKTEGRIS

Det skal være tre kubikkmeter luft per slaktegris. I praksis vil det si at takhøyden bør være cirka tre meter. Det er viktig at det er nok plass til luften. En tommelfingerregel sier at det skal være 0,3m frihøyde over innredningen per meter luft som skal inn i rommet. Ved rombredde på 8 meter og luftinntak kun på den ene siden i rommet, skal det være 2,4 meter frihøyde over innredning. Luftskifte skal heller ikke skje oftere enn 30 ganger per time.

Rommet må også være tett, slik at lufta kommer inn der den skal. Hvis det kan tas inn mer enn 25 % av minimumsventilasjonen via uttettheter, så kan ikke ventilasjonen styres optimalt.

For høy temperatur i liggearealet gir varmestress som igjen kan føre til halebiting. På varme dager er dusjing med vann det desidert mest effektive for å kjøle ned lufta. Permanente overrislingsanlegg er ikke så vanlig i Norge, men er på full fart inn. Flere som bygger nytt eller bygger om installerer dette. Et slikt anlegg egner seg også fint til å bløtlegge bingen før vask.

Alternativet er å sette opp vinduer for å få inn mer luft. På varme dager vil ikke økning i lufthastighet/mengde føles som trekk på dyra.

Støy fra vifter og lignende kan stresse dyra og utløse halebiting. Her er det viktig å tenke type vifte og plassering.

 

OPPSUMMERING OG SJEKKLISTE

• Vær ekstra oppmerksom ved fôrskifte, det kan være med på å utløse halebiting. Nok vann er også meget viktig; en drikkenippel per 8–10 slaktegriser. Er det kø ved drikkeniplene? Se om noen legger ned halen når dyra står og spiser. Gjør de det, er det et tegn på at de «venter» på å bli bitt. • Er temperaturen riktig i forhold til grisens vekt (alder)? • Er grisens liggemønster normalt? Ligger de under overdekningen, ligger de for spredt, eller klumper de seg? • Gjør de fra seg der de skal? • Er det god luft? • Er det risiko for trekk i liggearealet? • Er det nok aktivitetsmaterialer i bingen? Og ikke minst; er arealkravet overholdt? • Er grisene urolig i bingen uten grunn?

Sjekk jordingsforbindelser. Få en elektriker til å måle om armering og innredning er godt nok jordet. Elektriske strømmer på avveie virker veldig negativt på grisen.

 

Mye av stoffet er hentet fra en foredrag holdt av Erik Damsted og Hanne Maribo på den danske svinekongressen i Herning. En del stoff til artikkelen er også hentet fra den norske Helsetjenesten for Svin.