Ungt pågangsmot i gammelt grisefjøs

Bildet: Det er god kjemi mellom Serina Orstad Waldeland og en av purkene i fødeavdelingen. Serina er ansvarlig for daglig drift i grisehuset, og hun deltar i undervisningen.

I dag er Tomb en moderne skole med 260 elever. Om lag 160 av dem bor på internatet her, mens resten kjører til og fra. De siste åra har elevene også kunnet glede seg over å ha topp grisefaglig kompetanse i lærernes rekker. 

– Da jeg fylte 70 år fikk jeg ikke fortsette lenger ved Veterinærhøgskolen på Adamstua. Like før så jeg at Tomb annonserte etter en husdyrlærer ved skolen, og spurte om de hadde bruk for en olding som meg? Slik havnet jeg her. Jeg jobber med husdyrfag og husdyrfordypning tirsdag, onsdag og torsdag i 2. og 3.-klassene. De likner noe på de gamle agronomklassene. Det har jeg ikke angret på, smiler Tore Guel Framstad, snart 74.

Og slik, ved å omgås unge elever fra hele landet, holder han seg også ung til sinns. Den tidligere veterinærprofessoren på Adamstua var ikke klar for å kaste inn håndkleet i en alder av 70 år.     

Tore Framstad og Serina Orstad Waldeland går godt i lag i grisehuset.

Valfartet til Tomb
En gang kom det busslaster av svineprodusenter til Tomb for å se på det nye grisehuset ved skolen. Det var i 1985. 

Grisehuset hadde 12 fødebinger, og var bygd for kombinert produksjon. Det hadde transponderfôring installert, og luftdrevet uttransport av fôr i mange strenger i langtroa slik at alle fikk samtidig. Og så var det klimarom til de avvente smågrisene. 

Men det er 35 år siden folk strømmet til Tomb for å se på nyhetene. Det har som kjent skjedd mye med både griser og hus siden den tid.

Det er sju ukers puljedrift i kombinert produksjon på Tomb, men med den effektivitetsutviklingen svinenæringa har hatt kan de ikke lenger kjøre grising i alle de 12 fødebingene lenger. Det er rett og slett ikke plass til det. Klimarommene ble nokså snart bygd om til to-klimabinger, og det frigjorde plass i det trange grisehuset. 

Tomb var i sin tid en gammel herregård i Østfold. Indremisjonen kjøpte gården av Råde kommune i 1939 for å drive landbruksskole her. Samme organisasjon eier fortsatt eiendommen, nå under navnet Normisjon.

Farter rundt
Skolen har tre 16-seters busser og to busser med plass til ni i hver. Det gir Tomb-elevene gode muligheter for faglige skoleturer og kunnskapshenting fra praktiserende bønder.

I fjor høst var for eksempel elevene i Vg 2 med husdyr fordypning på fagtur hos produsenter i Telemark i sammenheng med besøk på Dyrskun, og hele klassen var senere på fagtur forskjellige steder i Sverige. Vg 3 reiste på ukestur til produsenter og bedrifter i Rogaland. Hvis situasjonen tillater det i disse koronatider, skal Vg 3 på den årlige «Hedmarksturen», hvor de blant annet skal besøke navet i Næra purkering og avlsorganisasjonene Geno, Tyr og Norsvin i Hamar. 

– Da stiller vi som krav at alle skal være MRSA-testet før de drar. MRSA-testing er også et krav når elevene skal inn i grisehuset her på Tomb eller hos andre svineprodusenter vi besøker, sier ­Framstad.

PRAKSIS: Ikke bare teori for disse tre elevene. Fra venstre Sunniva Lislegaard, Slåstad, Johannes Tjelmeland, Leirsund, Serina Orstad Waldeland og Håkon Wam Tronrud, Sande i Vestfold.

Fordypning husdyr
Vg 1 har to timers husdyrteori i uka pluss praksis. De som velger agronomi har mer husdyrpraksis enn andre. Det er både melkekyr, sau, gris og noen ammekyr på skolen. Vg 1 har også utplassering høst og vår, og elevene kan da velge å være hos husdyrprodusenter.

Vg 2 har alle to timer teori i uka og praksisdager som rullerer mellom husdyrproduksjonene. Elevene får også praksis i eggproduksjon gjennom samarbeid med en eggprodusent som bor like ved Tomb.

De som har fordypningsdelen med husdyr, har fire timer ekstra i uka med teori, eller de er ute på besøk til steder relatert til husdyrproduksjon.

– I år er det 18 av 31 som har fordypning i husdyr. Det kalles yrkesfaglig fordypning husdyr, sier Framstad. 

En nyskapning som han har innført er et tilbud om veterinært forkurs for elever i andre klasse. Da får elevene to timer ekstra teori med veterinærfaglig vinkling. 

– De skal være Tombs beste elever på blant annet dyrevelferd og smittebeskyttelse. Vi går djupere i anatomi og fysiologi i forhold rundt jur, spener, reproduksjon, zoonoser og liknende. I år er det faktisk 11 som har valgt veterinært forkurs. Mange av dem ­tenker nok å gå videre til NMBUs forskjellige institutter, sier Framstad.
Fra høsten 2020 flytter jo også Veterinærhøgskolen inn i nybygget på ­campus Ås.

Alle elevene i andre og tredje klasse naturbruk har gjennomført dyrevelferdskurs og Animalias CE-kurs med diplom/bevis. Inkludert lærere var det 65 på Tomb som tok e-læringskurset «Dyrevelferd gris».

Vg 3 A har seks timer uka med husdyr- teori og praksisdager som rullerer mellom husdyrproduksjonene. Elevene får også praksis i eggproduksjon gjennom samarbeid med en eggprodusent som bor like ved Tomb. I teoritimene går en for eksempel dypere i husdyrfôring. Framstad drar nytte av sin fortid på NMBU/NVH og i Nortura. Han drar også veksler på mange han kjenner i næringa, for eksempel på fôringsfronten, og fram til nå har det bare vært positivitet å høre når folk blir oppringt. De stiller opp så sant de kan.

Husdyrtreffvinner
Mange forbinder Tomb med gode resultater i Husdyrtreff, husdyrkonkurransen som samvirkeorganisasjonene utfordrer elevmassen til å delta i hvert år. Tomb har flere ganger hatt elever som har vunnet den på gris. Instruktør/røkter i grisehuset Serina Orstad Waldeland vant i 2017 som Vg 2 elev, sammen med to andre elever. Tore Framstad vurderer om oppgavene er gode nok til å bli sendt inn til Husdyrtreff-konkurransen. Elevene har frist på seg til å bli ferdige og levere oppgavene innen påske.

– Disse Husdyrtreffoppgavene blir påskekrim’en min, smiler Tore Framstad.