Ung FTS-satsing i Trøndelag

Ung FTS-satsing i Trøndelag

I Skaun i Sør-Trøndelag satser Kjell Robert Schultz (29) på nytt grisehus, 11 ukers puljedrift og tørrfôring i  langtro.

Vi er på gården Sandan i Skaun, 40 minutter sør for Trondheim. Bygda har fått sitt andre grisehus, et nøkkelferdig hus med FTS light-binger. Her skal åtte smågris gå igjen til slakt mens resten av smågrisen forsvinner til et rom i det gamle fjøset.  Det betyr kombinert produksjon med framfôring av opptil 1100 slaktegriser i året.

Tørrfôrng i langtro

Grisehuset i Skaun har gjennomprøvde løsninger. Det er to FTS-avdelinger med 20 binger i hver. Bingene måler 3,60 x 2,50. Her er 1,40 meter brede støpejernrister, glassfiberinnredning, overrislingsanlegg og tre drikkenipler. Ventilasjonen er pustende himling pluss takventiler. Det mest spesielle er tørrfôring i langtro. Det er mer plasskrevende enn tradisjonell tørrföring, men rimeligere enn våtfôring. En får fordelen ved våtfôring ved at alle grisene kan spise samtidig. Samtidig slipper en ulempene med mulig feilgjæring og liknende.

Over 11 avvente

Når dette skrives har grisehuset hatt to grisinger og en utslakting. Resultatene i grisehuset er brukbare.

– Vi fikk 11,6 avvente i første pulje og 11,2 i andre, forteller Kjell Ove. Resultatene er bedre enn budsjettert. En utfordring ved FTS og 11 ukers puljedrift er imidlertid at grisen må vokse raskt for å bli tung nok før neste pulje skal inn i bingene. Slaktevekten på første pulje ble også noe lav, men det skal det jo være nå på grunn av overproduksjon.

– En blir ikke rik av kjøttprisene slik de er nå. Kornavlingene i år tegner heller ikke bra, forteller Skaunbonden som har 380 dekar med bygg. Men jobb ved siden av redder økonomien.

Nøkkelferdig til 5,5 millioner

I tillegg til de to  FTS-avdelingene finnes her gjeldpurke- og rekrutteringsavdeling. Purkene går i småbinger med plass til seks-sju i hver binge. Og bedekningen skjer i insemineringsbåser. Det kjøpes inn bedekte ungpurker til rekruttering. En 1,70 m bred gang på tvers med vekt funger som utlastningrom.

– Vi slaktet ut forrige uke, og det gikk kjempefint, forteller Kjell Ove.  Hele huset måler 706 kvadratmeter og er bygd for 5,5 millioner. Da kommer tomt og tomtearbeid i tillegg. Denne jobben er gjort som egeninnsats. En gjødselkum på 1250 m3 er inkludert i prisen.

Måtte bytte bank

Kjell Robert er utdannet landbruksmekaniker og hadde ingen svineerfaring da de bygde grisehus. Men samboer Dagrunn er fra gård med gris i Surnadal. Naboene Landrø er dessuten et kjent grisenavn. Kjell Robert ønsker være heltidsbonde og så gris som beste mulighet for å få til dette. Gårdsdrifta er for øvrig 380 dekar korn, noen sauer og 1200 dekar skog. Ved siden av gården kjører Kjell Robert i dag tømmerbil. Dagrunn er ferdig med sin vernepleierutdanning i Trondheim til våren, men trår til i grisehuset i helgene. Grsiehuset var under planlegging i to år før det stod klart nå i vår.

– Den vanskeligste bøygen var å få lån. Vi måtte bytte bank, forteller Kjell Robert. Det var lokalbanken i Melhus som sa nei.