Stikkord:
Undervurdert kulturlandskapsarbeider
En gris er ikke bare en gris. Mange er ikke klar over hvor store verdier norske griser skaper, og da tenker vi ikke bare på mat, økonomi og arbeidsplasser, men også på hvordan kulturlandskapet i Norge ser ut.
Vi har tidligere skrevet at det nå, for første gang i landets historie, produseres mer fjørfe- enn storfekjøtt i Norge. Men den klart største kjøttprodusenten er fortsatt grisen, som lager minst like mye kjøtt som storfe og sau til sammen.
I fjor sto grisene for 40 prosent av alt husdyrslakt som ble gjort i Norge. Dette representerer en voldsom lokal verdiskapning. Hvis vi regner 25 kroner per kilo svinekjøtt, omsettes det svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den første del av verdikjeden. Hva betyr ikke dette for den enkelte gard og det enkelte lokalsamfunn? Vi snakker om verdier som i veldig stor grad pløyes direkte tilbake i nærmiljøer og lokalsamfunn. Selv om svineprodusentene er få i antall, er de ofte blant de aller største i landbruksfamilien når det kommer til lokal verdiskapning.
Men dette er bare førstehåndsverdier. Oppå dette kan vi summere nye milliardbeløp når det kommer til verdiskapningen i kjøtt- og næringsmiddelindustrien, landets tyngste fastlandsindustri. Grisen er, med sine jevne tilførsler gjennom hele året, bunnplanken i svært mange slakterier og foredlingsbedrifter.
Men det er også en annen viktig side ved grisen som mange ikke tenker over, i hvert fall folk utenfor næringen. Den norske grisen er avlet for å bli flink til å utnytte norske korn, og er ikke like avhengig av importerte karbohydrater som en del andre kjøtt- og mjølkeproduserende dyr.
Omsatt i praksis betyr dette at nesten en tredjedel av Norges samlete kornareal går med til å produsere det norske svinekjøttet. Derfor er det ingen tilsnikelse å si at grisen er en betydelig kulturlandskapsarbeider også. Norske griser står ansvarlige for nærmere en million dekar av det kulturlandskapet vi har rundt oss.
Dette illustrerer på en god måte sammenhengene i norsk landbruk. Det er ikke motsetningsforhold, men avhengighetsforhold som beskriver virkeligheten. Planteprodusenter og husdyrprodusenter er gjensidig avhengige av hverandre. Det er en kjede av verdier som skapes i norsk landbruk, og grisen har viktige ledd i den.