Undertrykksventilasjon krever tette husdyrrom

Undertrykksventilasjon krever tette husdyrrom

Svineproduksjon som er bygd ut i flere etapper, og det er jo svært vanlig, skaper ofte ekstra store ventilasjonsutfordringer. Ulike avdelinger gjør det krevende å få ventilasjonen til å fungere året rundt.

– Ja, det er egentlig ikke godt nok at ventilasjonen fungerer utmerket i 97 prosent av årets dager. Hvis for eksempel uvær og sterk vind forstyrrer ventilasjonen i få dager i året, så kan akkurat disse dagene være nok til å lage problemer som det kan ta måneder å bli kvitt.

Halebiting er et eksempel på det. Det jeg prøver å si er at en må tilstrebe stabilt og godt klima hele året igjennom. Det kan rett og slett bli avgjørende for bondens økonomi i produksjonen. Dessuten er det viktig for dyrevelferden, sier Erik Damsted. Han jobber i Danske Slagterier som klimakonsulent, og er en av landets fremste eksperter på klima og ventilasjon i grisehus.

TØFT GJORT

Det var derfor ganske tøft gjort av svineprodusent Haakon Jølstad å slippe Damsted innenfor dørene til grisehuset med alle sine kofferter og måleinstrumenter, midt i skuronna, og med Svin på slep. Ute var det finvær, men regnet truet, og far sto ute ved traktortilhengeren og trippet og ventet på at sønnen Haakon skulle komme seg opp på treskeren igjen for å fylle tanken før regnet kom. Gården Ellingrud ligger i Stange, Hedmark.

SMÅGRISPRODUSENT

Det er om lag 120 purker i grisehuset, og smågrisproduksjon er hovedsaken. Jølstad har vanligvis tre faste avtakere. Om lag 400 dyr fôres fram hjemme. I grisehuset er det to fødeavdelinger á 12 binger, pluss at seks fødebinger er plassert i gjeldpurkeavdelingen. Opplegget er basert på 19 dagers puljedrift, og Jølstad hadde vel 23 avvente i fjor.

– Vi har ikke hatt problemer med halebiting og sår av betydning, men derimot noe smågrisdiaré. Det har gitt for stort svinn. Nylig hadde vi også fire purker som fikk feber, og det har vi ikke hatt problemer med før, sier Haakon.

LITT VARMT

Damsted registrerer med en gang at det virker litt varmt i fødeavdelinga. Det er kjøligere i gjeldpurkeavdelinga, og det er også mindre søl i de seks fødebingene som står der. Over taket, hvor det er pustende himling, er det isolering på loftet og luftinntak til loft fra begge sider. Undertaket demper solinnstrålingen, og på yttertaket er det lyse grå plater.

– Det er bra. Det er viktig at taket er lyst. Det er også viktig å ta lufta inn lavt, sier Damsted.

Men han savnet nok randtildekning langs yttervegger og over gangarealer. Uten slik tildekning vil lufta kunne sige ned langs yttervegger og ganger hvor varmeproduksjonen er liten. Dette poenget er viktig ved diffus ventilering (pustende himling).

– Husleverandøren ville at jeg skulle velge kanalventilasjon, men jeg sto på at jeg ville ha pustende himling. Det fikk jeg, men da måtte jeg også ta ansvaret sjøl, sier Haakon.

SETT INN UNDERTRYKKSMÅLER

– Ved pustende himling er det også viktig at mattene sjekkes. De kan flytte på seg. Det bør settes inn en undertrykksmåler i husdyrrommet, og kontrolleres at det hele tiden er godt undertrykk. Riktig undertrykk bør være minimumsventilasjon på minst 2 pascal, og opp til 35 ved maksimumsventilasjon. Jevnt belegg i rommet er også viktig ved diffus ventilasjon. Derfor er det ikke optimalt å ha fødeavdeling med fødebinger i drektighetsavdelingen. En måte å kompensere dette på kan være å sette inn varmelamper og varme i fødebingene når de er tomme. God undertrykksventilasjon krever et tett hus. Det må ikke sige inn luft rundt utette vinduer, dører, via gjødselrenner, ved fôrluker og lignende. Det er viktig at uttrekksvifta går også ved minimumsventilasjon ned mot 2 pascal, og derfor bør det være spjeld i vifta. Også i veggvifter vil det være bra med spjeld for å motvirke for eksempel ytre påvirkninger som vind, sier Erik.

TEMPERATUREN VARIERER

– Under taket i smågrishjørnet bør det være 28–31 grader. Høyest til å begynne med, og så gradvis litt lavere. I rommet i fødeavdelinga kan temperaturen gjerne være mellom 18 og 18,5 grader. Når jeg måler temperaturen på fuktige flekker i gulvet i fødebingen så ser jeg at den fort synker ned mot 14 grader. Ofte er det fire grader høyere temperatur der hvor gulvet er tørt. En skal også være oppmerksom på at temperaturen på yttervegger i smågrishjørner ofte er lavere en lenger inn i smågrishjørnet. Det er med andre ord store variasjoner i klimaet, selv på forholdsvis små og avgrensete arealer, sier Damsted.

Han antyder en generell temperatur på rundt 20 grader ved grising, men den kan senkes ned mot 16–18 grader når smågrisene har trukket inn i hulen sin. Her gjelder regelen om at en må følge med på hva smågrisene faktisk gjør.

AMMONIAKK OG CO2

Han målte 8 ppm ammoniakk i lufta i fødeavdelingen, og det er litt mye.

– Ideelt sett burde verdien vært det halve, men vi regner at grenseverdien er 20 ppm ammoniakk, så jeg ser ingen problemer her. Når den er så høy har det trolig sammenheng med fuktigheten. Jeg målte også 440 ppm CO2 i utlufta, og det er nokså normalt. Grenseverdien i en slik fødeavdeling er cirka 800-1000 ppm. Men vi ser ikke sjelden at det kan bli både 2500 og 3000 ppm i korte, varme perioder i fødeavdelinger. Men kommer vi over 3000 ppm CO2 i fødeavdelingen, da er det noe galt. Jeg vil si at det er alarmerende. Ved 4 – 5000 ppm CO2 vil også røkteren merke det ved at hun eller han får vondt i hodet, og det ser vi heldigvis veldig sjelden. Jeg vil si at ventilasjonsskiftet her i denne fødeavdelingen syntes å være i orden.

FUKTIGHET OG TEMPERATUR

– Luftfuktighet på 58-60 prosent er OK. Som hovedregel sier vi gjerne at temperatur pluss luftfuktighet ikke må overstige 90 sammenlagt. Den må gjerne være lavere. Luftfuktigheten skal ikke oversige 72 prosent. Det gjelder fødeavdelingen, men også generelt.

Det er Bruvik klimastyring BA 1400 i dette grisehuset. Anlegget har en treghet på noen grader, og det er nødvendig slik at ikke ventilasjonen overreagerer på temperatursvingninger i grisehuset.

– Jeg målte undertrykket til 25–26 pascal, og det burde helst være nærmere 30. Men dette er innenfor rimelighetens grenser, sier Damsted.

LETT Å TREKKE GALE SLUTNINGER

Smågrisrommet har plass til 125 griser. Det er seks binger på hver side. Cirka en tredjedel av gulvarealet er rister, mens to tredjedeler er fast areal. Lufta kommer inn i kanal fra loftet. Det var 22 grader i lufta da vi besøkte rommet. CO2 var 1300 ppm, og luftfuktigheten var 65 prosent.

– Det mest oppsiktsvekkende her var at vi målte ammoniakkinnholdet i lufta til bare 1,5 ppm. Ethvert menneske som går inn i dette rommet ville tippet at ammoniakkinnholdet var mye høyere. Men det skyldes altså at luftfuktigheten er forholdsvis høy. Faktiske målinger viser at ammoniakkinnholdet var helt fint. Dette er ett av flere eksempler på at det er veldig fort gjort å trekke feil slutninger om klimaet når en bruker egen nese og eget skjønn. Eksakte målinger og registreringer må til, sier Damsted.

LITT VARMT

– Vi ser at det er 30 grader under overdekningen her i smågrisrommet. Det er litt for mye. Derfor ser vi også at smågrisen ikke ligger under overdekningen, men bare halvveis under overdekningen og halvveis utenfor. Det er et tegn på at den søker et slags temperaturkompromiss, sier Damsted.

VIL HA «PRELLEPLATE»

I det gamle slaktegrisrommet er ikke takhøyden mer enn 2,10. (14 x9 binger = 126). Her er det spaltegulv ved ytterveggen. CO2-innholdet i lufta måles til 800 ppm og ammoniakkinnholdet til 3 ppm.

– Det er bra. Hastigheten på innlufta er nærmere 3,5 meter per sekund, og det er litt mye. 3 meter er OK. En 20 centimeters «prelleplate» som ligger vannrett over spaltene ved ytterveggen hadde gjort underverker her. Det er en enkel og rimelig sak å få til, og det vil bryte kulderaset ned langs ytterveggen slik at lufta blander seg bedre, sier Erik Damsted.

TØRT NOK ETTER VASK?

Et praktisk viktig spørsmål er dette; har rommet tørket godt nok opp etter vask? Hvis du har gulvvarme bør den kjøres for fullt for å få god opptørking. Å sette inn en varmekanon er naturligvis et alternativ. Generelt bør det være høy varme i rommet for å få god opptørking.

En god tommelfingerregel kan være å legge ett termometer på gulvet, og et annet på et egnet og representativt sted i rommet. Når begge viser samme temperatur, bør opptørkingen ha vært effektiv.