Undersøker magehelsen hos norske griser

Tora Holm Filseth – spesialveterinær, Helsetjenesten for svin, Animalia

Foto: Animalia/Audun Flåtten og Sondre Naadland

Forrige gang næringen undersøkte magehelsen var i 2010 og 2011, da magesekker fra 531 purker ble undersøkt. Undersøkelsen viste at 26 prosent av purkene hadde magesår av en grad som antakelig påvirket velferden til dyra. Siden da har det skjedd store endringer både i avlsmaterialet og i norske grisehus. Derfor gjennomføres en ny og omfattende magesekkscreening i 2024.

I løpet av året skal rundt 4000 magesekker undersøkes. Omtrent 85 prosent vil komme fra slaktegriser, mens 15 prosent skal komme fra purker. Grisene som inkluderes i undersøkelsen velges ut tilfeldig, og slaktes på Forus, Tønsberg og Steinkjer. For slaktegris er det også et mål å finne faktorer som påvirker helsen i magesekkene slik at bonden kan sette inn tiltak. Derfor vil enkelte produsenter kunne få en telefon for innhenting av bakgrunnsinformasjon etter uttaket.

Nokså vanlig lidelse
Magesår er forholdsvis vanlig hos griser og påvirker dyrevelferden negativt. Magesår forekommer også hos mennesker og andre dyrearter som hest, storfe, småfe, hund og katt, selv om typiske lokasjoner og årsaker kan variere mellom artene.

I Danmark anslår man at forekomsten av magesår hos svin er størst hos slaktegris, men også forholdsvis vanlig hos purker.

Magesår hos gris er utvikling av sår i magesekkens del der spiserøret munner inn. Denne delen mangler kjertler som produserer beskyttende slim. Dermed er slimhinnen i dette området mer utsatt for syrepåvirkning. Slimhinnen er særlig utsatt når mageinnholdet er tyntflytende eller magesekken tom.

Forhorning og sårutvikling
Når magesår utvikler seg, skjer det først en forhorning, en fortykkelse av slimhinnen, som så farges gul av gallesyre. Etter hvert løsner eller skades forhorningen, og sårutviklingen er i gang. Først utvikler det seg overfladiske sår i slimhinnen, såkalte erosjoner. Sårene kan etter hvert gå dypere ned i vevet med blødninger, noe som er mer smertefullt for grisen. Sårene kan gro, og det dannes da arrvev. Dette arrvevet kan igjen bidra til at åpningen mellom spiserøret og magesekken snevres inn.
Milde forandringer er vanskelig å oppdage, og grisen kan framstå upåvirket. Tidlig diagnostikk og behandling er derfor vanskelig. Symptomene grisene viser kommer i hovedsak fra smerten som fremkalles av dype sår og eventuelt blodtapet fra et blødende magesår.

I alvorlige tilfeller kan man se oppkast med eller uten blod, tjærefarget avføring og bleke griser som puster fort og viser tegn til smerter i buken. I mer kroniske forløp blir grisen blek, får nedsatt appetitt og gradvis vekttap. Noen dyr kan ha mørk avføring hele tiden, andre periodevis. Der det oppstår innsnevringer av spiserørets innmunning til magesekken, kan det føre til redusert allmenntilstand, med oppkast og redusert tilvekst. Griser kan også dø akutt av massiv blødning til mage og tarm.

Behandling av alvorlige magesår er utfordrende. Derfor bør det legges vekt på forebygging.

GRAD 1: Deler av slimhinnen i området rundt spiserøret er normal (hvit, blank, glatt og smidig), men man kan se en begynnende forhorning som farges gul av gallesyre. Foto: Animalia/Sondre Naadland

GRAD SEKS: Her ser vi overfladisk sår i mer enn 10 prosent av området rundt spiserøret. Foto: Animalia/Sondre Naadland

Magesår kan forebygges
Utviklingen av nye magesår kan skje raskt og skyldes som regel flere faktorer. Partikkelstørrelse i fôret har stor betydning, men også fôringsstrategi, fôrsammensetning og bruk av grovfôr påvirker slimhinnen i magesekken.

Fra tidligere studier har høy og silo vist god forebyggende effekt, mens halm ikke har gitt slike resultater. Av kornsortene viser det seg at havre har bedre forebyggende effekt på magesår enn bygg og hvete. Det er også viktig å unngå forhold som kan medføre avbrutt eller nedsatt fôropptak, for eksempel sykdom, stress eller stopp i fôringsanlegget.

Flere endringer kan påvirke resultatene
Fra 2013 ble en ny Yorkshire-linje (z-linja) inkludert i norske hybridpurker. De fleste purker i Norge i dag er av denne krysningen og kalles TN70. Hvordan dette har påvirket magehelsen er uvisst. Derfor er det viktig med oppdatert kunnskap om magesekkhelse hos norske griser.

Det brukes i dag mye mer strø, grovfôr og rotemateriale enn tidligere i norske grisehus. Dette er også faktorer som kan ha en positiv effekt på magehelsen.

I magehelseundersøkelsen brukes et dansk scoringssystem fra 0 til 10. Grad 0 er en frisk magesekk uten forandringer, og grad 10 brukes ved alvorlige magesår. Fra grad 6 og oppover anser man at det gir en økende påkjenning og smerte for grisen. I tillegg til å påvirke dyrevelferden, vil magesår fra grad 6 og oppover også ofte ha en negativ effekt på tilveksten. Ved sjukdom på diende purker representerer tap av spedgris den største verdien.