Undersøkelse for PMWS i norske foredlingsbesetninger

Undersøkelse for PMWS i norske foredlingsbesetninger

En fersk undersøkelse av smågriser fra 29 av de største foredlingsbesetningene i Norge ga ikke funn som skapte grunnlag for mistanke om PMWS.

Sommeren 2006 ble det gjennomført en undersøkelse for å se om det hos smågriser i de største foredlingsbesetningene forekom sjukdomstegn som kunne gi grunnlag for mistanke om PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome). I alt ble 145 smågriser, fem griser fra hver av de 29 største foredlingsbesetninger, avlivet og obdusert. Det ble ikke, verken ved klinisk inspeksjon i besetningene eller ved obduksjon, gjort funn som ga grunnlag for mistanke om PMWS.

Norsvin og Kjøttbransjens Landsforbund har hver for seg inngått avtaler om avlssamarbeid med det svenske avlsselskapet Quality Genetics (QG) som forutsetter regelmessig import av rånesæd fra Sverige. I den forbindelse har det vært viktig å avklare om PMWSsituasjonen er prinsipielt forskjellig i de to landene og å vurdere om det i så fall bør få betydning for hvordan import av sæd skal gjennomføres.

Også av hensyn til annet avlssamarbeid med utlandet har det vært ønskelig å få en bedre dokumentasjon på om det i norske svinebesetninger forekommer griser med organforandringer som er forenlig med det som beskrives for PMWS. I den forbindelse har det vært det spesielt viktig å dokumentere situasjonen i foredlingsbesetningene.

Undersøkelsen ble gjennomført i et nært samarbeid mellom Norsvin, Helsetjenesten for svin, Veterinærinstituttet, Koorimp og de respektive slakteriene. Formålet med undersøkelsen var å bidra til ny kunnskap om mulig forekomst av PMWS i norske foredlingsbesetninger.

PMWS-SITUASJONEN I NORDEN

I Norge ble PMWS diagnostisert i to svinebesetninger sommeren 2003. Begge besetningene ble slaktet ned sommeren etter. I 2005 var det mistanke om PMWS i ytterligere én besetning, men diagnosen ble ikke bekreftet. Siden 2003 har det ved obduksjon av griser i aktuell alder (5–16 uker) vært fokus på forandringer som kan indikere PMWS. Det har imidlertid ikke vært gjennomført systematisk, aktiv innsamling av obduksjonsmateriale.

PMWS er diagnostisert i mer enn 500 besetninger i Danmark. I Sverige ble lidelsen diagnostisert første gang høsten 2003, og frem til oktober 2006 var besetningsdiagnosen PMWS stilt i 95 svenske besetninger. I tillegg er det i en del besetninger påvist enkeltgriser med obduksjonsfunn som indikerer PMWS, uten at det har vært grunnlag for å stille en besetningsdiagnosen PMWS. Lidelsen er ikke rapportert fra Finland, men sommeren 2006 ble det i Sverige diagnostisert PMWS på smågriser som nylig var importert fra Finland.

GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN

Undersøkelsen ble gjennomført i foredlingsbesetninger som hadde mer enn 100 godkjente kull ved foredlingsoppgjøret i 2005. Dette var totalt 29 beset- ninger, og i hver av disse ble de fem grisene som viste dårligst utvikling i forhold til alder på besøkstidspunktet avlivet og sendt til obduksjon ved Veterinærinstituttets laboratorier i Oslo, Sandnes eller Trondheim. Hvis det forekom «knurvgriser», det vil si tynne, bleke og langbustede griser med dårlig tilvekst, eventuelt med diaré og/eller pustebesvær, skulle disse prioriteres. Innsamlingen av materialet foregikk i perioden fra uke 21 til uke 25 i 2006.

RESULTAT AV UNDERSØKELSEN

Ved gjennomgang i besetningene ble det ikke gjort kliniske observasjoner som ga grunnlag for mistanke om besetningsdiagnosen PMWS. Det ble ikke rapportert høy dødelighet eller observasjon av påfallende mange avmagrede griser. I flere besetninger var det vanskelig å finne «knurvgriser».

Ved obduksjon ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å stille diagnosen PMWS på enkeltgriser. Oppsummering av diagnoser basert på obduksjon og histologisk undersøkelse er vist i tabell 1. Vel 30% av grisene var uten forandringer. De hyppigste obduksjonsfunnene var relatert til infeksjoner i bryst- og bukhinne, hjertesekk, lunger og ledd. Det ble diagnostisert tarmadenomatose hos sju griser fra seks forskjellige besetninger.

VIDERE ARBEID

Helsetjenesten for svin vil bidra til at det fra bruksbesetninger med sjukdomsproblemer og økt dødelighet på smågriser i perioden fra avvenning til ca 30 kg blir obdusert 3–5 smågriser som undersøkes spesielt med henblikk på mulig forekomst av PMWS. Målet er at det innen utgangen av 2007 skal være undersøkt griser fra 40 slike besetninger.

Tabell 1 Oversikt som viser forekomsten av ulike obduksjonsfunn. Totalt obdusert 145 griser. Mange griser hadde flere diagnoser, derfor er summen mer enn 145 griser (100%).

Diagnose

Antall og (%) griser

med diagnosen

Ingen patologiske funn

46 (31,7)

Byller (derav 14 griser med navleabscesser)

29 (20,0)

Brysthinne- og eller hjertesekkbetennelse

27 (18,6)

Lungebetennelse

23 (15,9)

Bukhinnebetennelse

16 (11,0)

Leverbetennelse

11 (7,6)

Leddbetennelse

10 (6,9)

Avmagring

10 (6,9)

Væskeutsivning i kroppshuler

10 (6,9)

Cyster i nyrer

9 (6,2)

Tarmadenomatose

7 (4,8)

Magesår (moderat grad)

5 (3,4)

Kryptorkide

4 (2,8)

Tarmbetennelse (ikke tarmadenomatose)

3 (2,1)

Andre diagnoser

8 (5,5)

Prosjektgruppen retter en spesiell takk til svineprodusentene som stilte velvillig opp og til konsulentene i Helsetjenesten for svin for positive bidrag til klinisk gjenomgang i besetningene og utvelgelse av griser til obduksjon. Svineprodusent Atle Sjåstad og veterinærstudentene Carl Andreas Grøntvedt og Kasper Tangen og rådgiver Brit Norunn Egeland takkes for god innsats i forbindelse med avliving og transport av griser til laboratoriene. Vi retter også en stor takk til ansatte ved laboratoriene i Sandnes, Trondheim og Oslo for at de i en ellers hektisk hverdag bidro til at prosjektet kunne gjennomføres raskt og smidig.

Fakta PMWS

PMWS er karakterisert ved rask avmagring, diaré, luftveissymptomer og økt dødelighet hos griser etter avvenning (bilde). Lidelsen forårsakes av et samspill mellom infeksjon med porcint circovirus type 2 (PCV2) og ugunstige forhold ved miljø, drift eller fôring, eller andre forhold som kan gi nedsatt immunforsvar. Viruset forekommer i de fleste svinebesetninger, også hos friske griser. Diagnosen PMWS stilles ut fra kliniske observasjoner i besetningen, karakteristiske obduksjonsfunn og påvisning av det aktuelle viruset. Det er ingen spesifikk behandling. Viktige forebyggende tiltak er: å ikke avvenne før 5 uker, minst mulig kullutjevning, unngå overbelegg, kullvis avvenning og seksjonert drift.