Undersøkelse av kjønnsorgan fra purker

Undersøkelse av kjønnsorgan fra purker

Det er viktig å ha godt miljø i løsdriften. Undersøkelser av kjønnsorganer fra purker som er utrangert i problembesetninger viser at infeksjonsbildet er for dominerende.

Ved overgang til løsgående purker var det mange som ikke fikk like bra fruktbarhetsresultater som tidligere, selv om de i mange år hadde vært gode til å ta ut brunst og registrere omløp. Etter hvert har de fleste klart å mestre forholdene med løsgående purker, men i vårt land har vi fremdeles en for lav grisingsprosent i forhold til i land det er naturlig å sammenlikne Norge med. Det vil nå bli prioritert å finne årsakene til den lave grisingsprosenten i vårt land. Av interesse kan det være å se på resultatene av undersøkelsene av kjønnsorgan fra purker som har blitt utrangert i problembesetninger. Det er også av interesse å sammenlikne dagens tall med tall fra tidligere undersøkelser, før vi fikk løsgående purker.

I perioden 2002 til 2006 ble det innsendt kjønnsorgan fra 190 purker. Alle purkene ble utrangert fra besetning med ett av følgende besetningsproblem: Omløp (145 purker), tomme ved ventet grising (36 purker) og kasting seinere enn 9 uker etter paring (9 purker).

Purkene det ble innsendt organ i fra, ble sett på som typiske representanter for problemet i besetningen.

Det ble foretatt makroskopisk undersøkelse av så vel bør og eggstokker som urinblære. Det ble tatt ut prøver av børveggen for histologisk undersøkelse, og det ble foretatt dyrking med hensyn til vekst av bakterier og sopp.

Resultatene vil bli omtalt for hver av de tre gruppene separat.

Omløp

Hos hele 83 purker (57,2 %) ble det ikke gjort unormale funn. Hos 32 purker (22,1 %) ble det påvist enten børbetennelse alene eller både bør- og urinblærebetennelse. I tillegg hadde fjorten purker (9,7 %) urinblærebetennelse. Eggstokkcyster ble påvist hos 6 purker (4,1 %), og like mange var drektige. De resterende fire purkene hadde sammenvoksninger mellom eggstokk og eggleder (2), misdannelser (1) og rester av foster fra siste drektighet (1).

Tallene er ikke helt ulike dem som er beskrevet fra tiden før løsdrift ble innført. Som ventet har i alle fall ikke antall betennelsestilstander gått ned, men heller økt noe. Talle og rå flis kan gi god grobunn for bakterier. Dette understøttes av at Klebsiella-bakteriene er en god nummer to, etter E. coli, når det gjelder positive bakteriefunn. Klebsiella-bakteriene liker seg spesielt i rå flis. Eggstokkcyster som årsak til omløp har blitt redusert i de senere år, men yngre dyr er her trolig en hovedårsak. At så mange som 6 av de innsendte organene var fra drektige purker, kan virke underlig. En må her huske muligheten for at purka kan ha spist fôr med sopparter som produserer toksiner med østrogen effekt (Fusarium-arter/Zearalenon), fått vulvarødme og således lurt eier til å tro hun løp om. Noen purker har en viss vulvarødme som drektige på grunn av oppvoksende eggblærer i drektigheten, så det er grunn til å være forsiktig når en utrangerer.

Tomme purker

Hos 27 purker (75,0 %) ble det ikke gjort unormale funn. Det høye tallet på normale funn er ikke overraskende. Ved fosterdød senere enn dag 23–24, vil purkas gule legemer fortsette å produsere drektighetshormonet progesteron selv om fostrene blir oppsugd. Hun vil derfor ikke vise ny brust. Det er denne tilstand vi omtaler som falsk drektighet hos purke, og som trolig forklarer at det ikke påvises noe unormalt ved undersøkelse av organene. En kan ikke finne ut om purkene har vært drektige, men slåssing kan forårsake fosterdød. Det var 6 purker (16,7 %) som hadde børbetennelse eller både bør – og urinblærebetennelse som kan forklare eventuell fosterdød. Ei purke hadde mumifiserte fostre (svartgriser) som forklarer hvorfor hun ikke griset. De to siste purkene i gruppa, hadde henholdsvis eggstokkcyster og misdannelser i kjønnsorganet, begge gode forklaringer på sterilitet.

Kasting

Det ble bare undersøkt 9 organ fra purker utrangert på grunn av kasting, og en kan naturlig nok ikke legge for mye i funnene. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at hos hele 6 av purkene ble det påvist børbetennelse og vekst av bakterier som E. coli, Klebsiella sp. og Arcanobacter pyogenes.

Konklusjon

En må være forsiktig med for bastante konklusjoner på bakgrunn av det innsendte materialet, men en kan nok si at infeksjonsbildet er for dominerende. De omtalte funn, så vel histologiske som mikrobiologiske, understreker betydningen av å ha et godt miljø i løsdriften.