Uenige om veien videre

Uenige om veien videre

Er det EUs landbruksmodell som er mest bærekraftig? Eller er det den norske landbruksmodellen? Problemstillingene ble satt i relieff da Agrianalyse arrangerte EU-seminar i februar.

Oslo

Valgkampen skrider fram med full tyngde, også på landbruksområdet. For da seminaret ble avsluttet med en diskusjon mellom Senterpartiets parlamentariske leder Lars Peder Brekk og Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsmann Torgeir Trældal, så kom velkjente motsetninger fram;

– Svaret er ikke en EU-løsning. Svaret står i stortingsmelding nr. 19, sa Brekk.

– Jeg er ikke EU-tilhenger, men vi har mye å lære av Danmark og EU. Landbruket må dereguleres slik at bøndene slipper mer til de. De må få bestemme mer sjøl, mente Trældal.

Utgangspunktet for seminaret var blant annet EUs arbeid med å reformere landbrukspolitikken (CAP) fram mot 2020. Til å belyse dette var både danske og norske krefter med særlig kunnskap om EUs landbrukspoltitikk hentet inn. Agrianalyses egen utreder la også fram en rappport under tittelen «Slipp bonden fri – erfaringer fra Danmark».

Brekk trakk fram den nylig vedtatte landbrukspolitikken som tar sikte på å produsere mer mat i Norge basert på norske ressurser. Han sa at god tollbeskyttelse er nødvendig, men erkjente at den også er en praktisk og pedagogisk utfordring både i forhold til nabolandene våre og norske forbrukere. Remas sterke industralisering og vertikale integrering er ett eksempel på en utvikling som Brekk frykter vi vil se enda mer av.

Trældal på sin side mente at morgendagens løsning er å deregulere jordbruket, oppheve både odelsloven, bo- og driveplikten, delingsforbudet, maksimal prisfastsetting ved salg av konsesjonspliktige eiendommer og jordbruksavtalen. Fremskrittspartiet vil også fjerne alle distriktssoner, og legge fast støtte over fra areal til faktisk produksjon. Partiet vil også øke avskrivningssatsene noe.