Tydelige trender i svinenæringa

Tydelige trender i svinenæringa

Den grove trenden er at antall svineprodusenter reduseres med fire-fem prosent hvert år. Purketallet reduseres med én prosent, mens effektiviteten øker med tre prosent hvert år.

Tallene fra søknad om dyretallstøtte pr 01.01.14 forteller i klar tekst at strukturendringen fortsetter ufortrødent, og at de siste årene har vært ekstra tøffe for næringen. I 2013 sluttet 4,5 prosent av svineprodusentene med purker, mens fire prosent sluttet året før. Ved siste nyttår hadde vi kun 1160 svineprodusenter med avlspurker her i landet, mens antallet for 10 år siden var 2228, altså en halvering. Gjennomsnittlig besetningstørrelse er nå på 45 avlspurker, noe som tilsvarer ca. 58,5 årspurker. For 10 år siden hadde besetningene et snitt på 26,8 avlspurker.

Økt spesialisering

I 2013 ble over 63 prosent av smågrisene solgt til spesialiserte slaktegrisprodusenter. For 10 år siden ble kun 51 prosent av smågrisene omsatt. Ved siste nyttår hadde vi 1205 spesialiserte slaktegrisprodusenter, mens vi for 10 år siden hadde 1897 stykker. 4,4 prosent av slaktegrisprodusentene sluttet i fjor. Det ble i snitt slaktet 814slaktegriser per slaktegrisbesetning i 2013. Det er her verdt å merke seg at produsentene som leverer over 700 slaktegriser utgjør 44 prosent i antall, men i volum utgjør de hele 84 prosent. 

Mye å gå på konsesjonsmessig

Ut fra statistikken fra søknad om dyretallsstøtte er det svært få svineprodusenter som «stanger i taket» når det gjelder dagens konsesjonsgrenser. Konsesjonsgrensen er på 2100 slaktegrisenheter og hver innsatte avlspurke tilsvarer 20 slaktegrisenheter. Besetningene med purker har i snitt 1399 slaktegrisenheter. Ut fra tabell 1 er det grunn til å anta at ca. 22 prosent av produsentene med purker har konsesjon eller produserer opp mot konsesjonsgrensa, og at dette volumet utgjør ca. 35 prosent. Tilsvarende tall for de rene slaktegrisprodusentene er ca. 35 prosent av produsentene og 65 prosent av volumet. 

Sterk effektivitetsvekst

Antall avlspurker ble redusert med én prosent i fjor. Purketallet går altså litt ned for hvert år, og er redusert med 12,5 prosent i løpet av de siste ti åra. For ti år siden ble det produsert 110.000 tonn med svinekjøtt her i landet, mens det i fjor ble produsert 128.000 tonn (se figur 1). I dag produseres det altså hele 34,4 prosent mer svinekjøtt per mordyr enn hva som var tilfelle for 10 år siden (se figur 2). Hovedårsaken finner vi i økt effektivitet, men også høyere slaktevekt spiller inn. Bruker vi offentlig statistikk over kraftfôrsalg til svin over de 10 siste åra, ser vi at fôrforbruket for å produsere én kilo med svinekjøtt er redusert med 7,8 prosent i den samme perioden (figur 2). Kraftfôrkjøpet økte fra 450.000 tonn i 2004 til 480.000 tonn i fjor og forbruket gikk ned fra 4,07 til 3,76 kilo kraftfôr per kilo svineslakt. 

Farlig med statistikk?

Offentlig statistikk kan selvsagt skjule noen sannheter. Her har vi gått ut fra antall avlspurker oppgitt på telledato. Utviklingen når det gjelder antall årspurker kan være noe forskjellig fra dette , da vi vet at antall purkeslakt har økte i perioden («engangspurker»). Kraftfôrstatistikken skjuler også den andelen som lager sitt eget kraftfôr eller benytter alternative fôrmidler.