Tusen avlsråner til Russland

Tusen avlsråner til Russland

Her jobber nøkkelpersoner i Norsvin for å klargjøre ytterligere 50 avlsråner for eksport til Russland. Over tusen norske eliteråner ble i fjor og i første halvår i år solgt til russiske svineselskaper.

Vang, Hedmark – Ja, dette er moro. Det viser at den jobben vi har gjort i lang tid med utgangspunkt i Litauen bærer frukter. Stadig flere russiske selskaper har fått øynene opp for avlsmaterialet vårt, sier Bjarne Jacob Trodahl i Norsvin. Han er en av flere som hele det siste året har jobbet intenst for å få fram og klargjøre gode avlsråner for eksport, først og fremst til Russland. Men noen er også solgt til andre europeiske land som Finland, Estland, Ungarn, Tsjekkia, Tyskland og Nederland.

SPF-råner

Vi møtte noen av nøkkelpersonene medio juni på en av Norsvins karantenestasjoner, Dalfarmen i Vang utenfor Hamar. Her gikk de over dyrene som helga etter skulle sendes til Russland. Fredag kommer det en spesialbygd bil fra et nederlandsk selskap som ikke gjør annet enn å transportere livdyr av gris for eksport. Selv om de starter tidlig lørdag morgen fra Vang, er ikke dyra framme hos kjøperen Belgorod Bacon sør for Moskva før onsdagen uka etter. Det er en omstendelig prosess. Dyra er SPF-råner som kommer fra Solberg på Kyrksæterøra og Gropen i Ringsaker. Etter tre uker i karantene på Hedmarken er de klare for den lange kjøreturen. I den norske karanteneperioden er dyra under observasjon av russisk veterinær. Det tas blodprøver og tuberkulosetester. Dyra får parasittbehandling, vaksine osv. før de er klare. Det er også papirer og attester som må klargjøres og medbringes.

Inn og ut av EU

Først kjører de gjennom EU-landene Sverige og Finland, hvor det også er en hvilestasjon på et døgn. Ved russergrensa tar det fort sju timer før de kommer gjennom grensestasjonen. Dyretransporten skal først sendes ut av EU, noe som er en egen prosess. Deretter skal transporten klareres for eksport inn til Russland. Det er en annen prosess, og slikt tar tid. Et omfattende sett med dokumenter, attester og papirer må behandles. Det meste må foreligge på russisk, også stamtavlene. For Norsvin er det derfor helt nødvendig å ha tilgang på folk som kan russisk, og som skjønner svineproduksjon. Denne oppgaven tar Jørgen Pivak seg av. Han er nyansatt i Norsvin, og skal ha ansvar for livdyreksport. Norge får lov til å selge dyr til Russland fordi vi ikke er medlemmer av EU. Dessuten er dette ikke slaktedyr, men avlsdyr. De betraktes som nødvendige driftsmidler for å holde i gang og styrke russisk kjøttproduksjon.

Hardkjør

– Det har vært et skikkelig hardkjør for å greie å oppfylle etterspørselen siste året. Vi har sendt av garde råner på 40 kilo og helt opptil 170 kilo. I fjor eksporterte vi cirka 500 råner, og hittil i år har vi eksportert cirka 740 råner. Av dem har omtrent 600 gått til Russland, forteller Trodahl. – Dette må da bli en svært kostbar løsning for kundene? – Ja, vi tar oss jo betalt for livdyra vi selger. Det er derfor vi holder på med dette. Og selve transporten av 50 råner som starter i helga har nok en prislapp på cirka 150 000 kroner. Så det er ikke billig. Men vi selger tross alt genetikk av ypperste merke. Pris til produsent i Russland er omtrent på nivå med prisene til norske svineprodusenter, så dette er god butikk også for kundene, sier Trodahl.

Selges til NI

Det er morselskapet Norsvin som tar regninga for den jobben som gjøres i Norge, karantenen inkludert. Men i det øyeblikket rånene lastes opp på den nederlandske bilen for eksport til Russland, selges dyra til Norsvin International, som igjen er en del av Topigs Norsvin. Det betyr at det er det internasjonale selskapet som har ansvaret for kostnadene som løper på gjennom transport- og salgsprosessen med frakt, forsikringer, tollavgifter og liknende. Det er hovedsakelig landsvinråner som har blitt eksportert, men også noen duroc. De russiske kundene er store selskaper som har titusenvis av purker rundt på stasjonene sine. Men hvordan har russerne funnet fram til råner i lille Norge? Det skyldes nok i stor grad et systematisk og godt eksportarbeid fra Norsvins datterselskap i Litauen gjennom mange år. Gjennom denne aktiviteten har flere store russiske selskaper blitt oppmerksomme på genetikken fra Norge. Daglig leder i Norsvins datterselskap i Litauen, Jonas Zultauskas, som sjøl snakker flytende russisk, har lagt et viktig grunnlag for den råneeksporten vi har sett siste året til store russiske svineselskaper.

(5194) FINE: Tre fine råneeksemplarer av den norske landsvinarten.