Trygg mat!

I Svin nummer 1/2006 skrev jeg i denne spalten om hvor viktig det er at vi produserer trygg mat til den norske forbruker. Det var med utgangspunkt i søkelyset mot oppdrettsfisk og restverdier av tungmetaller med mer. Dessverre har det negative fokuset på norsk mat bare forsterket seg siden da, og nå er det kjøttproduksjonen som er i sentrum.

E.coli saken har vist at vi også i Norge som alle andre land må ta høyde for at det kan være visse sykdomsfremkallende agens i maten vi spiser. Vi har hittil i Norge hatt meget få tilfeller hvor mennesker har blitt sjuke av mat. Ellers i verden er dette dessverre hverdagskost, og vi skal ikke lenger enn til Danmark der det dør hvert år 10 mennesker av salmonella. De tilfellene vi har hatt for eksempel av salmonella og andre matbårne infeksjoner har for en stor grad skyldtes at folk enten har blitt smittet i utlandet, eller av importert mat.

Coli-infeksjoner på grunn av matsmitte er noe man har levd med i mange land rundt oss i flere år. Hamburgerbakterien, E. coli O157, som er en fetter til O103 som vi har hatt i Norge nå, er et stort problem i de fleste land. I Sør- Sverige har hver fjerde kubesetning denne bakterien, og på badestrendene kan du bli smittet av den i badevannet. De såkalte kritiske og oppsøkende journalistene i Norge fremstiller det som om Norge er alene om å ha coli-problemer. Dette fører til at nordmenn drar til Sverige for å kjøpe kjøttdeig for de tror maten er tryggere der!

Coli-saken er en meget trist sak, først og fremst fordi den sannsynligvis har ført til at et lite barn har dødd, og at mange barn har blitt alvorlig sjuke. Er det noe vi er opptatt av i norsk matproduksjon så er det at folk ikke skal bli sjuke når de spiser norsk mat.

Saken har reist mange prinsipielle spørsmål. Har vi en effektiv og faglig godt organisert matkontroll fra bås til bord i Norge i dag ? Den måten som det såkalte kjøttdeigsporet ble behandlet på, gir grunnlag for å stille spørsmål om hvordan den faglige risikoanalysen ble gjennomført. Kommunikasjonen med næringen som er helt avgjørende for å få god mattrygghet har ikke fungert optimalt i denne saken.

Næringen er helt avhengig av at vi har et Mattilsyn som har stor tillit hos forbrukeren. Mattilsynet skal være garantisten for norsk mat. Derfor er det viktig for oss som matprodusenter at vi har et kontrollorgan som inngir tillit hos forbrukeren.

Det å kommunisere mattrygghet og tillit er ikke enkelt. Mattilsynet har vært opptatt av å vise handlekraft for å inngi tillit, og det er meget bra. Matloven sier også klart at det kan ageres fra myndighetene på grunnlag av mistanke. Men samtidig er det også Mattilsynet som på en realistisk måte skal kommunisere at det er umulig å oppnå null risiko. Derfor er en positiv side ved coli-saken at god gammeldags kjøkkenhygiene igjen er kommet til heder og verdighet. Ingen matvarer verken av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse kan garanteres fri for mulige sjukdomsframkallende mikrober, dessverre. Vi har også de samme utfordringene innenfor svinekjøttproduksjonen, blant annet med yersiniabakterien.

Da Mattilsynet ble opprettet for få år siden, var stort sett en samlet landbruks- og husdyrnæring positiv til dette. Det var riktignok en del røster som stilte spørsmål ved organiseringen, og om dette ble en for byråkratisk kontroll særlig med utgangspunkt i dyrehelsa. Fra politisk hold er det blant annet på grunn av coli-saken reist krav om en ekstern gransking av Mattilsynet, og landbruks- og matministeren har lovt at en slik granskning skal komme. Det tror jeg er bra. Denne granskingen bør også se på om den interne organiseringen av Mattilsynet er god nok. Etter vår erfaring er kanskje ikke den modellen som ble valgt med en sentral administrasjon og flere desentraliserte senter for den faglige kompetansen optimal. Det er også reist spørsmål ved om det er riktig at landbruks- og matdepartementet skal beholde ansvaret for Mattilsynet.

Coli-saken har vist at det er meget viktig at det i Mattilsynet, og i de laboratoriene Mattilsynet bruker, er kompetanse som har godt innsyn i hvordan produksjonen foregår i hele verdikjeden fra bås til bord. Et sikkert matprodukt ut til forbrukeren er avhengig av kvalitetssikring på fjøsgolvet og helt fram til stekepanna på kjøkkenet. Det er derfor naturlig at ansvaret for en slik kontroll bør ligge der den gjør i dag. Alternativet er at Helse- og sosial dep. overtar ansvaret, og med underliggende etater. Det vil høyst sannsynligvis ikke føre til noe bedre matkontroll.

Det som er viktig i kjølvannet av denne saken er at tilliten til trygg norsk matproduksjon må sikres. Den har fått en lite skudd for baugen på grunn av coli-saken. Samtidig er det grunn til å gi Gilde stor ros og honnør for hvordan de har greidd å takle denne vanskelige saken i media! Næringen sammen med det offentlige må klart kommunisere ut at vi har en meget god mattrygghet i Norge, bedre enn de fleste andre land vi kan sammenlikne oss med. Salmonella, som er den alvorligste matinfeksjonsbakterien, har vi ingen problemer med i Norge. Vi bør være åpne og vise forbrukerne hvordan vår produksjon foregår. Det er et viktig tillitskapende tiltak. Samtidig må vi i næringen være åpne for at vi helt sikkert har mange forbedringspunkter fra bås til bord.