Publisert: 24.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Tror PRRS-smitten er borte

Tre måneder etter at PRRSkrisen gikk over håper svenskene at de har klart å bli kvitt sykdommen gjennom å sanere de åtte besetningene som ble rammet. Til tross for intensiv prøvetagning er det ikke funnet spor av PRRS i Sverige siden 17. juli.


Tror PRRS-smitten er borte

Tre måneder etter at PRRSkrisen gikk over håper svenskene at de har klart å bli kvitt sykdommen gjennom å sanere de åtte besetningene som ble rammet. Til tross for intensiv prøvetagning er det ikke funnet spor av PRRS i Sverige siden 17. juli.

 

Etter at alarmen gikk for fullt i starten av juli satte svenske myndigheter sammen med Svenska Djurhälsovården og det svenske veterinærinstituttet i gang detektivarbeidet med å spore smittekilder og smitteveier. Fra smitten ble påvist i den første besetningen gikk det bare ti dager før det ble dokumentert smitte i sju besetninger til. Siden har tusenvis av blodprøver fra besetninger i hele landet vært negative. Blodprøvene i de rammede besetningene inneholdt enten antistoffer eller DNA fra en europeisk stamme av PRRS-viruset.

 

Opptrapping

Ifølge Lena Hult, sjef for smittebekjempingsenheten ved Jordbruksverket, forelå det på forhånd ingen mistanker om at PRRS i besetningene. Smitten ble fanget opp gjennom det nasjonale kontrollprogrammet for PRRS der alle avlsbesetninger og tilfeldig utvalgte bruksbesetninger blir testet hvert år. Smitten i de andre sju besetningene ble funnet gjennom en utvidet prøvetaking som skulle ta rede på omfanget av smitten.

I den innledende fasen ble 120 gårder i Skåne testet. Myndighetene konstaterte da at smitten trolig var begrenset, og at det derfor var realistisk å bekjempe smitten ved å sanere de åtte besetningene. Samtidig fortsatte sporingsarbeidet med en sterkt utvidet prøvetaking i besetninger og slakterier. Ifølge Jan Åke Robertsson, direktør for den bransjedrevne Svenska Djurhälsovården, er det i dag tatt nærmere 20 000 prøver over hele landet. Den utvidede prøvetagningen kommer i første omgang til å fortsette ut året.

 

Uklar smittevei

Til tross for at svenske myndigheter har jobbet intensivt med å spore smitten, har de ikke lykkes med å dokumentere noen smitteveier inn i landet. Bare til en viss grad kan de si noe om smitteveier mellom noen av besetningene. Ifølge statsveterinær Per Wallgren ved det svenske veterinærinstituttet SVA (Statens veterinärmedicinska anstalt), er ett av problemene at de ikke har fått tilgang til virusstammer fra Danmark og Tyskland de kan sammenligne sine egne funn med.

– Det er ikke sikkert at vi noen gang får svar på hvordan smitten kom inn i landet, konstaterer sjefsveterinær Leif Denneberg ved Jordbruksverket. Det mest sannsynlige er at smitten kom til Sverige via dyretransportbiler som kjører svenske purker til tyske slakterier. I de tilfellene der smitteveiene mellom de rammede besetningene har blitt sporet, har smitten trolig blitt spredd i kontakt mellom dyr eller indirekte via mennesker.

At de ikke har klart å dokumentere hvordan viruset kom inn i Sverige bekymrer Djurhälsovårdens Jan Åke Robertsson.

– Ettersom vi ikke vet hvordan viruset ble introdusert, har vi vanskelig for å sette inn tiltak for at dette ikke skal skje igjen, sier Robertsson.

 

Smitten borte?

Myndigheter og bransjen håper og tror likevel at de har klart å bli kvitt smitten, men ifølge Leif Denneberg har de en ydmyk holdning.

– Ingen andre land har lyktes med å bli fri PRRS etter å ha fått smitten inn i landet. Derfor skal vi være litt forsiktig. Tiden vil vise om vi har klart å bli fri sykdommen, sier Denneberg.

– Vi tør enda ikke si at vi har klart å bli kvitt PRRS, men vi er på god vei, istemmer Jan Åke Robertsson som er direktør for Svenska Djurhälsovården.

28 millioner kroner har erstatningene til produsentene kostet, noe Leif Denneberg mener er vel anvendte penger for å bli kvitt sykdommen. For PRRS er en kostbar sykdom hvis den får feste. Per Wallgren ved veterinærinstituttet har regnet ut at for produsenten betyr PRRS-smitte i besetningen årlige tap på 2300 kroner per purke. Wallgren understreker at dette er et minimumstall. Ettersom PRRS er vanskelig å bli kvitt innebærer sykdommen løpende tap. I USA anslås de årlige kostnadene å ligge på drøyt 1240 kroner per purket til tross for at sykdommen har eksistert i 15 år.

 

Erklære seg fri?

Per Wallgren sier at Sverige har hatt en fordel sammenlignet med andre land når ulykken først var ute.

– Vi vet vi har vært frie og vi hadde også diagnostiske verktøy for å spore sykdommen. De fleste land med PRRS ble rammet før smittestoffet ble kjent. De landene var gjennominfisert lenge før det kom noen relevant diagnostikk, sier Per Wallgren.

Jan Åke Robertsson sier at når bekjempingen ser ut til å ha gått bra, har det blant annet sammenheng at myndigheter og bransjen var raskt ute med tiltak. Når svenskene kan erklære seg fri for PRRS er en diskusjon som pågår mellom myndighetene og bransjen.

– Det finnes jo ingen erfaring med det å skulle erklære seg fri fra en alvorlig sykdom, og vi vil jo ha positiv respons og respekt for en slik avgjørelse slik at andre tror på oss, sier Robertsson. Han mener sommerens erfaringer med PRRS viser at produsenten selv har et stort ansvar for å beskytte sin egen besetning.

– Produsenten kan ikke stole på at alle besøkere er smittefrie eller at transporter er rene. Så gjenstår det å se om samfunnet kommer til å gjøre en risikobedømning og la være å betale erstatninger til produsenter som tar for stor risiko når det gjelder smittevern. Det tror jeg er noe som kommer i framtiden, sier Jan Åke Robertsson.