Tror lys, luft og bevegelse gir bedre kjøtt

Tror lys, luft og bevegelse gir bedre kjøtt

Binger med god plass til å romstere, rotemateriale og bra med dagslys fører til at dyra beveger seg mer og produserer fastere kjøtt. På denne måten satser fire nederlandske svineprodusenter på forbrukere som vil betale litt mer.

Gert (43) og Gelinda Kok (37) har i to år hatt 600 griser i grupper på 50 dyr i et spesialtilpasset fjøs i den historiske landsbyen De Schans i Nederland. Dyra på gården skal leveres til slakteriet Vion sitt konsept “Good Farming Start” (GFS) som har én stjerne under “Better Life” programmet. Avhengig av antall dyr og andre kriterier, får produsenten en bonus på tre til åtte cent per kilo slaktevekt. Kok mottar sju cent i bonus. Da Gert og Gelinda bestemte seg for å investere i en ny driftsbygning ville de at svinekjøttet deres skulle være av enda bedre standard enn GFS. Dette var fordi GFS er på vei til å bli den nye standarden i Nederland. Produsentene står dermed i fare for å miste bonusen. – Flere og flere land blir selvforsynte. Derfor ønsket vi å rette markedsføringen vår mot nederlandske forbrukere som er villige til å betale litt mer gjennom å kjøpe høykvalitet i stedet for masseprodusert kjøtt, sier Gert. Ved et besøk hos en kollega med binger hvor han så hvordan dyra kunne rote rundt, var valget enkelt for Kok.

Forbud mot kastrering

I liket med et økende antall driftsbygninger i Nederland er det nye grisehuset ikke bygd i murstein, men med prefabrikkerte, isolerte sandwichelementer med vinduer montert. På utsida har elementene rød grusdekor. Den glatte innsida utgjør bakveggen på bingene. Taket består av svarte standard elementer av bølget fibersement. Bygget er 80 meter langt, 20 meter bredt og det er 7,5 meter opp til mønet. I inngangspartiet er det hygienesluse, toalett, dusj, kontor, plass til å blande fôr og en lagerplass med egen port til rotematerialet. Bygget har seks avdelinger, hver med to sett på fire binger på hver side av den 2,5 meter brede midtgangen. Hver binge er 3,25 meter bred og 9,75 meter lang, med plass til 30 dyr. Det finnes også en avdeling for opp til 60 problemgriser, noe som totalt gir plass til 1500 dyr. Purkene står til venstre for midtgangen, rånene til høyre. – Under varemerket Krull (se egen sak) er det forbud mot kastrering, forklarer Gert.

Binger med tre soner

Gjennom sprinkelveggen foran i bingene får man et godt overblikk fra midtgangen. Skillene mellom bingene er i sement og er en meter høye. Bak på bingeskillene er det en to meter lang seksjon hvor åpninger på 30 cm x 10 cm tillater sosial kontakt mellom dyra. “Hver binge har tre soner”, kommenterer Gert. Fra fronten og en meter bakover er spiseområdet, bak dette ligger oppholdsplassen, mens det helt bakerst finnes en gjødselsone på omkring to meter. Gulvet i oppholdsplassen er senket 10 til 15 cm. På gulvet finnes det fem til ti cm rotemateriale. Kok bruker sagflis av furu. En to prosents helning på gulvet sikrer at dyra flytter rotematerialet bakover i bingen. Hver tredje dag deler Gert ut litt nytt rotemateriale ved hjelp av en liten hjullaster og en målebeholder. Han trenger fra 0,7 til 0,8 kubikkmeter sagflis per dyreplass per år. Siden lageret for rotematerialet har port, er det ingen problemer med regn og vind.

Kjededrevet gjødseltrekk

Gjennom hele bingen bakerst ligger spaltegulv i stål med triangelrister. Dette er en meter bredt og ligger rundt 15 cm høyere enn gulvet i leveområdet. – Dyra gjør omtrent bare fra seg på spaltene og en meter foran dem, sier Gert. Under spaltene ligger ei gjødselrenne med et kjededrevet gjødseltrekk. Motoren på gjødseltrekket er stilt inn på å gå to timer i løpet av dagen, slik at skrapene tar gjødsla og strømaterialet med seg fra under bingene og ut i et halvåpent lagerskur. I en egen binge med dyr klare til levering dropper Gert den siste påfyllinga av strø, slik at han får mindre jobb med rengjøring. – Disse bingene er mye enklere å rengjøre enn de med betongspaltegulv. Møkka kaker seg ikke fast på overflaten, sier han. For å rengjøre en avdeling alene, inkludert høytrykksvasking, bruker han sju timer. En gang i uka flytter Gert 12 tonn gjødsel ved hjelp av hjullasteren fra lagerskuret og inn i en transportcontainer. For å bli kvitt gjødsla må han betale 10 euro per tonn, det vil si 6000 euro per år. – Bønder som har dyrka mark og selskaper som driver hagebruk er fornøyd med gjødsla, fordi den er god og løs. Siden vi har gjødseloverskudd og ikke får lov til å spre den på vår egen mark, kan selskapene bestemme hvor mye vi må betale for å levere den, sier han.

Biologisk luftrenser

Veggene mellom avdelingene og de tre meter høye dobbeltdørene i midtgangen er laget av plast. Taket er laget av laminerte isolerende polyuretanpaneler. Midt i hver avdeling går en ventilasjonskanal med vifte med styring for presis kontroll. I en egen kanal blir ut-lufta ledet igjennom en biologisk luftrenser før den slippes ut av bygget. – Med biologisk rensing behøver man ikke å kjøpe syre. Dette passer Krull bedre enn en kjemisk rensing”, sier Gert. Frisk luft kommer inn i avdelingene gjennom åpninger mellom veggene og taket. For å kontrollere hvor dyra ligger og hvor de gjør fra seg, kommer den friske lufta rett ned på spaltegulvet bakerst i bingen. Ved å åpne et eget luftinntak kan lufta først varmes opp i taket. Hver avdeling har åtte 0,75 kvadratmeter store vinduer som alle kan åpnes.

Kortreist fôr

Bygget har et datastyrt tørrfôringssystem. I betongskillene mellom bingene sitter det doble fôringsautomater som gir fôr til to troer i hver binge. Hver fôringsautomat har midtdeler slik at alle bingene har egne påfyllingsrør og justerbare fôrventiler. – Vi kan bestemme fôrmengden i hver binge, sier Gert. Han har nå appetittfôring, men lar dyra tømme fôringsautomaten en gang daglig. Grisene får en oppstartsblanding, to tilvekstblandinger og en sluttblanding fra en fôrprodusent. I tillegg suppleres det med maiskolbe-miks av nykverna ensilerte maiskjerner høsta fra sju hektar av egen mark. Gjennom fôring med maiskolbe-miks ønsker bonden å oppfylle Krull-kravene om at 25 prosent av fôret må komme fra den nærliggende regionen. Maiskolbe-miks gis via en kolbemikser. Kok fyller den ved hjelp av hjullasteren og en målebeholder.

EU-tilskudd

Planlegginga og bygginga av fjøset, inkludert den biologiske luftrenseren til 50.000 euro gav en kostnad på omkring 450 euro per plass, sett bort fra asfaltering og MVA. Dette stemmer godt overens med kostnadene ved å bygge et konvensjonelt bygg. – For samme pris har alle dyra mer plass, legger Gert vekt på. EU ga et tilskudd på 20.000 euro for luftrenseanlegget og 70.000 euro for den økte dyrevelferden.

Mer arbeid

Gert og Gelinda deler på ansvaret med å se etter dyra. Gert har også vikarjobb som lastebilsjåfør. Gelinda steller huset og de to små barna, samtidig som hun jobber på et supermarked to dager i uka. To ganger i uka stiller bonden og kona opp for å levere dyr om natta. Hver leveranse på 50 dyr tar omkring en time. En dag seinere ligger det ferske kjøttet i disken hos slakteren. Om man ser bort fra rengjøring av bingene, tar det daglige stellet av dyra omkring tre timer i nybygget. Det er mer tid enn i det gamle bygget, men disse dyra er bedre betalt.

Fastere kjøtt

Dyra er en krysning av Pietrain og Topigs 40. Smågrisene veier i gjennomsnitt 23 kilo ved ankomst. Målvekta ved levering er 118 til 120 kilo levende for en slaktevekt på 92 kilo. Tilveksten er 780 til 800 gram per dag, fôrforbruket fra 2,6 til 2,7, og tapsprosenten er omkring to. – I begynnelsen beholdt smågrisene hele halen sin, men halebiting ble et økende problem og vi ble nødt til å levere enkelte dyr tidligere enn ønsket. Derfor kuperer leverandøren halene litt. Hvis vi kunne løst problemet med halebiting, ville vi latt smågrisene beholde hele halen, sier Gert. Å la dyra rote rundt gir ifølge ham fastere kjøtt med mindre væsketap. Slaktere som selger ferskt Krull-kjøtt sier de ikke behøver å legge absorberende materiale i pakningene.