– Tror ikke vi får flere purkeringer

- Tror ikke vi får flere purkeringer

Tallet på purkeringer i Nortura har passert toppen. Det var 14, men nå er det 13 ringer i aktiv drift. – Jeg tror vi er på et antall som er naturlig, sier Rolf Gjermund Fjeldheim.

Han er fagansvarlig for gris og egg i Nortura. De 13 purkeringene som nå er i aktiv drift fordeler seg med fem på Sør- og Vestlandet, mens åtte ligger på Østlandet. Rundt disse 13 navbesetningene er det cirka 150 satellittbesetninger. Disse besetningene betyr mye for Norturas tilførsler av gris, minst 20 prosent. På den privateide siden etablerer nå Furuseth en purkering i Akershus, og det har vært forsøkt etablert en ring i Trøndelag, men foreløpig uten å lykkes. Konsesjonsgrensa for nav i purkering ligger på 450 avlspurker. I dag er godt over halvparten av navene oppe i denne produksjonen. – Hvordan vil du beskrive den økonomiske situasjonen i purkeringene? – Både økonomiske og produksjonsfaglige resultater varierer fra ring til ring. Generelt vil jeg si at økonomien var enda tøffere for produsentene i fjor enn i år. Men det forhindrer ikke at likviditeten hos enkeltprodusenter kan være utfordrende. Sammensetningen av gjeld og summen av driftsfaglige resultater er veldig viktig for den enkelte. Svineproduksjon er ikke tyngst økonomisk belastet i øyeblikket. Det er nok flere som sliter tyngre i melkeproduksjonen. – Synes du hensikten med ringene er nådd? – Ja, det vil jeg si. Hensikten er jo å ta ut stordriftsfordeler på mindre enheter. Gjennom denne formen for samarbeid kan mindre bruk øke produksjonen sin ganske mye. Og inngangsbilletten er overkommelig for de fleste i forhold til å bygge opp ny og stor produksjon på egne ben. – Det er en del satellitter som bryter ut av ringene og øker innsatsen i sin egen produksjon? – Ja, og det ser jeg på som helt naturlig. Jeg vil ikke si at utskiftingen er spesielt høg, kanskje skiftes det ut en satellitt i en ring hvert 3 – 5 år. De fleste ringene fungerer godt, og viser at de representerer en god driftsform. – I områder hvor svineproduksjonen har vært truet har de vel også vært avgjørende for å ta vare på et svinemiljø som ellers kunne forsvunnet helt? – Ja. Det synes jeg vi ser godt i flere fylker hvor svineproduksjonen har vært utsatt av forskjellige grunner, for eksempel i Akershus, Telemark, Agder og Møre og Romsdal. Men jeg er opptatt av at svineprodusenter generelt, både i og utenfor purkeringene, må ha et økonomisk grunnlag som gjør det interessant å drive med gris. Greier vi å ta vare på de viktige markedsinstrumentene som vi har, så er jeg ikke bekymret for produsentenes framtid. – Hva er ellers viktig for svineproduksjonen i tida framover sett med dine øyne? – Vi trenger mer gris i Nortura. Det er viktig både i forhold til prisdannelsen, men også for å holde oppe en markedsregulering som fungerer. Ellers må også vi i kjøttindustrien hele tida rette søkelyset mot oss sjøl og egen drift. Vi må drive så effektivt som mulig. Det er også viktig å gjøre en god jobb i sluttmarkedet, men det har vært tøft i det siste. Markedet har vært litt stillestående, men vi kommer til å kjøre enda mer aktivt på grisens vegne utover vinteren, blant annet med nye produkter. – Likevel er ikke eksport av svinekjøtt til å unngå? – Nei, det kan bli en god del eksport av svinekjøtt i høst. Jeg venter på nye prognoser nå, men hvis sluttmarkedet ikke rører seg sterkt i positiv retning så frykter jeg det. – Rent fysisk har du kontor ved Forus i Rogaland. Her har det lenge vært en svært tøff konkurransesituasjon for Nortura? – Det er riktig. Men per uke 34 hadde vi slaktet 131 000 griser her ved Norturas anlegg, mens Fatland Jæren hadde slaktet 55 000, så vi er over dobbelt så store. Vi ser også en positiv trend på gris for oss lokalt i øyeblikket, sier Rolf Gjermund Fjeldheim.