Publisert: 20.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Trønderbankene er i tvil om purkeringene

Trønderbankene vegrer seg for å åpne pengesekken for purkeringene som planlegges i regionen. Navet i Beitstadfjorden blir det ikke noe av, og navinteressentene på Inderøya venter på svar. I Tresfjord er det fortsatt håp.


Trønderbankene er i tvil om purkeringene

Trønderbankene vegrer seg for å åpne pengesekken for purkeringene som planlegges i regionen. Navet i Beitstadfjorden blir det ikke noe av, og navinteressentene på Inderøya venter på svar. I Tresfjord er det fortsatt håp.

 

BEITSTADFJORDEN PURKERING

– Nei, det har ikke vært enkelt. Vi har jobbet mye med å få til en ring med nav i Beitstadfjorden, men nå har naveierne gitt opp. Vi føler at de har møtt mye motstand, og orker ikke å slite mer med et prosjekt som de og mange andre har lagt ned så mye energi i. Det er synd, men slik er det, sier Åge Flægstad. Han har vært leder i styringsgruppa for purkeringen. Rådgiver har vært Bjørn Åge Fjeset i Gilde Bøndernes Salgslag.

I denne ringen er det særlig Sparebank 1, DnB Nor og Åsen Sparebank som har vært inne i bildet på finansieringssida. DnB Nor ga tidlig beskjed om hvilke krav de ville stille, og de var ganske tøffe. Åsen Sparebank fant ut at prosjektet lå utenfor det geografiske området som de primært vil engasjere seg i, og Sparebank 1 brukte lang tid på å vurdere prosjektet. Fra banken kom det stadig nye krav til initiativtakerne, og til slutt ble begeret fullt. De potensielle naveierne, Åge Flægstad og Finn Egil Adolfsen, kastet inn håndkleet medio april.

De hadde planer om et nav på 660 purker og 14 dagers puljer i navet. Det var nok satellitter til ringen, og flere vurderte å starte med gris fra grunnen av.

 

MIDTNORSK PURKESENTER AS

På kontoret til Midt-Norge Slakteri AS i Levanger treffer vi Inderøynaboene Rune Vang på Oxaal og Ove Meldal på Reitan. De diskuterer planene for privatslakterienes første purkering med slakteriets rådgiver Ragnar Hogstad. Også for dem har det drøyd lenge å få endelige tilbakemeldinger fra banken, men håpet om et positivt resultat var så absolutt tilstede da Svin snakket med dem.

Denne ringen, Midtnorsk Purkesenter AS, planlegger å bygge nav på Oxaal. Midtnorsk Purkesenter AS er navnet på driftsselskapet. Seks av satellittene skal være i umiddelbar nærhet på Inderøy, og to andre er tenkt i Sør- Trøndelag.

Her er det snakk om å bygge en transponderavdeling (9 transponderstasjoner), en inseminasjonsavdeling og en rekrutteringsavdeling.

Ringen vil fokusere sterkt på helse, og har lagt opp et ambisiøst program for å kunne ta vare på den. Det er Ecolab som i samarbeid med Midt- Norge Slakteri har utarbeidet et prøveprosjekt for hygieneløsninger i purkeringen.

Livdyr skal kjøres på egen bil for å redusere smitterisiko og skape god kontakt mellom nav og satellitt. Det åpnes for slaktegrisproduksjon i satellittene, forutsatt seksjonering og godkjent smittesikring. Grunnen er rett og slett at slakteriet ikke har behov for så mange smågriser som ringen vil produsere. Anslagsvis 8 000 smågriser vil bli fôra opp i satellittene.

Planen er å leie ut 40 purker i uka, og kjøre bedekning hver uke. Årsproduksjonen vil dermed ligge på 2080 kull i året. Konsesjonen i navet er 450 purker. Det er beregnet to hele stillinger i navet.

De regner med å spare et dekar med bygningsareal ved å velge transponderfôringsløsningen. Totalkostnaden for å være i full produksjon er beregnet til cirka 12 millioner kroner, men det er litt avhengig av livdyrflyten.

 

TRESFJORD I ROMSDAL

Også på Møre planlegges det purkering med nav i Tresfjord, Vestnes i Møre og Romsdal. Bjarne Nerheim og Edvin Lindset blir sentrale figurer i navet i denne ringen. Det blir både et eiendomsselskap og et driftsselskap. Rådgiver Asbjørn Ramselien i Gilde BS utreder satellittene og livdyrflyten i ringen. 15 satellitter er vurdert, men det gjenstår fortsatt en håndfull.

Planen er å ha 11 puljer a 64 dyr, altså vel 700 purker som hører til navet. Prosjektet har fått planleggingsstøtte fra fylket, og satellittene er til utredning og vurdering. I praksis vil Rypdal gård bli livdyrprodusent til navet og levere livpurker. Bjarne Nerheim og en til skal ansettes i hel stilling for å drifte navet.

– Vi har fått god respons fra bønder som vil fôre slaktegris. Fem-seks vil bygge nytt opp til konsesjonsgrensa, og det er viktig hvis vi får så stor produksjon av smågris, sier Ramselien.

Også her vil slakteriet bidra med gunstig lån til livdyra i oppstarten. Det er ennå ikke sendt lånesøknader, så her er fortsatt optimismen på topp. Ramselien etterlater ingen tvil om at det vil bli satset hardt på å greie å få til finansiering av prosjektet. Hvis det blir realisert slik planene er nå, så vil ringen representere en netto tilvekst på kanskje 8 – 10 000 flere slaktegriser på Møre. Det utgjør en tredjedel av det de slakter i dag. Det er med andre ord mange som har interesse av å vurdere purkeringprosjektet seriøst.