Stikkord:
Trives fortsatt med transponderfôring
Som første norske svineprodusent på 10–15 år tok Tjalve Braut i bruk siste generasjons transponderfôring for et år siden. Hva nå? Har systemet svart til forventningene?
Etter at Braut bestemte seg for å satse på det danske anlegget i fjor vår, er det solgt to liknende systemer med moderne transponderfôring til to purkenav i Norge. Så foreløpig har ikke systemet tatt av i Norge. Bare de aller største besetningene lukter på dette, og slik vil det trolig være en god stund til. Men enkelte aktører i innredningsbransjen har stor tro på at siste generasjons datastyrt fôring kommer sterkere også i norsk svineproduksjon. Det kom klart fram under innredningsseminaret på Olrud ved Hamar primo november.
OPPLÆRING TAR TID
Tjalve Braut, som driver en formeringsbesetning på Klepp på Jæren, har cirka 400 smågriskull i året. Det drives 5,5 ukers puljedrift.
Huset hans har to smågrisavdelinger. Det har også to bedekningsavdelinger; én med fangbåser, og én med inseminasjonsbåser og djupstrø. Noen ungpurker bedekkes også i binge.
Transponderfôringen er i drektighetsavdelingen, hvor det er to grupper. Den ene gruppa er for etablerte purker, og den andre for ungpurker og opplæringspurker. Den siste gruppa har vært atskillig mer arbeidskrevende og utfordrende enn Braut var klar over. Det legger han ikke skjul på.
– Utfordringen er å lære opp dyra. Det krever arbeid og tid, og det fungerer ikke før alle tar systemet. Det blir store grupper, og du får mindre oversikt over enkeltdyr. Dyr som ikke passer inn i systemet er en utfordring, og opplæringa tar lenger tid enn jeg trodde. Jeg har også hatt problemer med klauvsprekk, men det forsvant etter at biotininnholdet i fôret ble justert, sier Braut. Men likevel er det ikke mer enn under 10 purker som har gått ut i løpet av dette første året, sier han.
DYRA STYRES FRA PC
Hvis systemet ikke fungerer, går det en alarm på PC’en. Det er her hele oversikten og driftsledelsen ligger. Dyra styres fra PC’en. Det første Tjalve gjør om morgenen er å sjekke om det er purker som ikke har spist rasjonen sin i løpet av natta. De eter gjerne hele rasjonen på en gang, og det fôres en gang i døgnet. Hvis det er purker som ikke har spist, ser han hvilke purker dette er med en gang. Purkene får individuell fôrtildeling, og dette er naturligvis ett av kronargumentene for systemet.
Anlegget gir også sorteringsmulighet med porter, slik at dyra står klare til å flyttes videre i systemet automatisk. I tillegg til sorteringsmuligheten er det også automatisk fargemerking av dyra med flere farger, slik at de som eksempelvis skal til drektighetskontroll kan få rødt merke. Det er også rånedetektor, alarm og fargemering på purker ved brunst.
HÅNDTERMINAL
– Vi har en håndterminal som kan brukes i besetningen (mot øret) for å få fram data om enkeltdyr. Dermed kan en justere fôrtildeling til rett dyr der og da hvis det er ønskelig. Jeg vil også legge vekt på at vi har integrerte halmrenner. Det gjør det enkelt å fordele grovfôr, noe som er viktig for å skape ro i avdelingene, og rolig er det. Et dusjanlegg over ristearealet hjelper purkene til å legge seg ned på rett plass i liggebingene. Det er plass til 20 purker i hver binge, og erfaringene viser at de bør være cirka 36 kvadratmeter, men ikke for djupe. En åpning inn til liggebingen på tre meter ser ut til å være bra. Opphøyd kant fra gjødselarealet og inn til liggebingen gir også bedre renslighet, sier Braut.
I det hele tatt er planløsningen i huset slik at det er tre meters passasje alle steder. Dyra skal kunne ferdes fritt. Bevegelighet over et stort areal framholdes som et av systemets fortrinn. Det er drikkekar både i transponderen, hvor Braut for øvrig serverer våtfôr, og ellers i separasjonsområdet.
Selve fôrstasjonen har stengt krybbe, men står ellers åpen og tilgjengelig. Stasjonen har fri passasje igjennom, men er kort. Fôrrasjoner som ikke etes opp kan ikke tas av andre purker som går gjennom stasjonen. Det legges også vekt på å kunne betjene en eller flere stasjoner manuelt, både med tanke på opplæring og uhell.