Trives best på hjemgården

Bildet: Her er Gyda fotografert foran Tørråssjøen – som ligger like nedenfor gården.

Foreldrene i 60-70-årene driver fortsatt gården. De heter Bjørg og Ole Jacob. 

– Far, som i utgangspunktet er maler, kommer sikkert til å drive noen år til, frem til min bror eller jeg bestemmer oss for om en av oss skal ta over. Mor er også ei aktiv dame og har jobbet mange år i bank som finansrådgiver. Om det blir meg eller min eldre bror som tar over, er ikke helt bestemt. Vi er i alle fall enige om at gården ikke skal selges. Men jeg har ikke lyst til å ta over her aleine. Vi får se hvem jeg eventuelt får med meg, ler Gyda.

Må like å ta i et tak
Men litt alvor er det også. Skal en ta over en gård med mye bygningsmasse som på Tøraasen Nedre, er det en fordel at en liker å ta i et tak. Det er ni hus på tunet. Det er mye å vedlikeholde og bygningsmasse koster. Min far har vært flink og gjort det aller meste sjøl.

– Ikke for det, jeg kan sikkert lære meg det meste og klare mye sjøl, men det er jo hyggeligere å ha noen å dele det med. Det er jo klart det er en fordel med en som er litt hendt og som liker å bo på en gård, men det viktigste er personligheten. Og at han liker å være ute i skog og mark og synes det å gå på ski om vinteren er ålreit. Så vi får sjå, sier Gyda. Gården har nesten 200 mål dyrket mark og 400 mål med skog. 

Inntektsmulighetene fra selve gården slik Gyda beskriver den er forholdsvis begrenset. 

– Den representerer slik den står i dag kun en mindre biinntekt. Det er jo synd at det har blitt slik. Vi burde verdsette maten og den jobben som bøndene gjør i mye større grad, mener Gyda.

Gården stammer fra farslinja. Ole Jacob har vokst opp her. Gården har vært i familien siden 1700-tallet. 

Dype spor
Oppveksten til Gyda var trygg, god og med mye frihet med svært engasjerte foreldre som hadde mange jern i ilden. Men i 2009 rammet en stor tragedie familien. Søsteren Ingunn ble sjuk igjen og døde det året. Hun ble bare 16 år. Det satte dype spor.

– Hun hadde en medfødt hjertefeil, og trengte ekstra oppfølging. Vi har vært mye inn og ut av sjukehus og min bror og jeg måtte klare oss sjøl i større grad enn vanlig. Men det gjorde oss selvstendige og vi lærte å ta ansvar tidlig. Sam­tidig skal det sies at mine foreldre virkelig har stilt opp når vi har trengt det, sier Gyda.

Søsteren gikk bort i en periode mens Gyda tok ett års lederutdannelse i luftforsvaret. 

– Jeg var hjemme i tre uker i forbindelse med omstendighetene og begravelsen. Det var helt forferdelig. Men så hadde jeg valget: Skulle jeg sette meg ned i sofaen og bli sittende der, eller skulle jeg fullføre året i Forsvaret. Jeg reiste tilbake, tok eksamener og gjennomførte praksishalvåret som korporal.

For Gyda var det ikke rom for pusterom og avbrudd i utdannelsen. Det var bare å brette opp ermene. Og rett etterpå startet hun på et utdanningsløp hvor hun etter hvert ble veterinær.

Det er på hjemgården Tøraasen Nedre Gyda trives best.

Knallhard utdanning
Veterinærutdanningen varer i fem og et halvt eller seks år, og det er mye teori.

– Det stilles store krav og jeg tok ikke så mye hensyn til meg sjøl og det faktum at min søster hadde gått bort snaue året tidligere. Jeg kjørte på. Det ble tungt de siste årene av studiet. Da hadde jeg pushet meg hardt for lenge. Jeg begynte å lure på om det var veterinær jeg egentlig skulle bli. Men konklusjonen ble at det var best å fullføre, sier Gyda. 

Hun ble ferdig i 2017, selv om det kostet blod, svette og tårer.

Det dukket tilfeldig opp en stilling ledig på Hvam Videregående i Nes kommune som kombinerte arbeid som veterinær, leder for en smådyravdeling og lærerjobb. 

– Men av praktiske årsaker ble jeg bare lærer. Etter et år der, var jeg klar for å bli produksjonsdyrveterinær igjen. En jobb jeg hadde litt erfaring med i forbindelse med en sommer som veterinær på midlertidig lisens i Trønderlag sommeren før avslutningsåret på Veterinærhøgskolen, sier Gyda.

Ble trainee
De påfølgende to årene fra høsten 2018 til våren 2020 skulle Gyda bli trainee i Norsk Landbrukssamvirke. Og det var nok i disse to årene at lysten til å jobbe med organisasjonsarbeid, politikk og bønders rammevilkår virkelig styrket seg. 

– Det var i utgangspunktet et vanskelig veivalg. Skulle jeg bli produksjonsdyrveterinær eller skulle jeg ta traineestillingen? Jeg valgte den siste, og tenkte at veterinær kunne jeg bli seinere. Disse to årene ble fordelt på fire halvår i henholdsvis Agri Analyse, Norges Bondelag, Felleskjøpet Agri og Nortura Totalmarked, sier Gyda.

Det var en fantastisk lærerik arena for henne. Men hun legger spesielt vekt på at det var halvåret i Norges Bondelag og deltakelse som observatør i jordbruksoppgjøret som virkelig gjorde inntrykk. 

Jordbruksforhandlinger og ­landbrukspolitikk
Det halve året var forholdsvis overveldende for en helt uerfaren organisasjonsmedarbeider. 

– Jeg visste ikke så mye om jordbruksforhandlingene. Landbrukspolitikken er komplisert om vi går ned i detaljene. Men det var veldig artig å få erfare forhandlingene som observatør fra innsida. Jeg hadde også mulighet til å lese igjennom dokumentene og komme med innspill. Det var mange flinke folk som deltok i forhandlingsutvalget, så det var vel litt begrenset hva en trainee kunne komme med, sier Gyda. 

Før traineeperioden var over, ble hun kontaktet av Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. De trengte en veterinær som skulle jobbe med dyrevelferd.

– Jeg syntes avstanden mellom forbrukeren og de som produserer maten hadde økt. Slik er det fortsatt. Det er ikke så mange som har en onkel, en bestefar eller andre i slekta som driver gård lenger. Å få bidra til å tette det gapet, virket motiverende. Jeg jobbet i Matprat i nesten to år.

I 2019 kom den første NRK-dokumentaren om norsk svinehold. Da var jeg i Bondelaget. Da den andre NRK-dokumentaren om Norsk griseproduksjon kom i 2021 hadde jeg begynt i Matprat. Jeg forsto at det var mange svineprodusenter som hadde det ganske tøft, sier Gyda.

For Gyda mener at en sak alltid har to sider. 

– En ting er at det finnes produsenter som kanskje aldri burde hatt dyr. En annet aspekt – som har kommet lite fram i media – er hvordan disse dokumentarene og påfølgende negativ oppmerksomhet har gått personlig inn på grisebønder som i utgangspunktet har ting på stell.

Søkte seg til Norsvin
Jobben som organisasjonssjef i Norsvin ble utlyst. Hun søkte og begynte i jobben 7. april 2022. 

– Svineproduksjon har for meg vært et spennende tema oppigjennom hele veterinærstudiet. Svineprodusentene er framoverlente, nytenkende og positive. Etter snart to år som organisasjonssjef synes jeg at svineprodusentene er blant spydspissene i merkevaren norsk landbruk, sier Gyda.

Muligheten for å komme nærmere norske bønder er fortsatt en trigger.

– Jeg har et stort hjerte for norske bønder. Det å kunne jobbe for svinebønder og deres rammevilkår som organisasjonssjef synes jeg er veldig motiverende. I denne jobben får jeg  brukt erfaringene både fra organisasjonene, lederutdannelsen i Forsvaret, veterinærutdannelsen og engasjementet jeg har fra mine foreldre, sier Gyda.

Ivaretar bondens interesser
Hennes hovedansvarsområde i jobben som organisasjonssjef i Norsvin er å ivareta svinebondens nærings- og landbrukspolitiske interesser. 

– Jeg har også ansvar for å bistå de tillitsvalgte i deres arbeid. Det innebærer også å tenke strategisk og se det store bildet. For Norsvin er ikke bare for norske svineprodusenter. Norsvin er en del av en stor internasjonal virksomhet. Eksport bidrar til å finansiere virksomhet knyttet til blant annet avl, forskning og utvikling. Det er viktig å kunne se det internasjonale arbeidet i sammenheng med den innsatsen Norsvin gjør direkte for norske svineprodusenter, og ikke minst den jobben norske svineprodusenter gjør. Vi produserer en veldig effektiv gris. Behovet for antall semindoser går ned. Da er det viktig å ha andre inntektskilder, nå og i framtida, for at organisasjonen Norsvin skal bestå slik vi i dag kjenner den. Det norske Landbruket har en tradisjon for å tenke god helse, robuste dyr og bærekraftig utvikling. Vi har ikke søkelys bare på tilvekst og produksjonsegenskaper. Til syvende og sist kommer dette arbeidet den norske produsenten til gode. Det er viktig at det er norske svinebønder som styrer utviklinga, sier Gyda. 

Du har ansvaret for interesseorganisasjonen Norsvin. Hvordan ser du for deg at den skal utvikle seg?

– Vi må styrke den posisjonen vi har og jobbe med politisk påvirkning. Det er viktig for norske svineprodusenter å ha gode rammevilkår. De får veldig lite over jordbruksavtalen. Derfor er det enda viktigere å hente inntekter i markedet. Den næringspolitiske delen av arbeidet er derfor svært viktig. Men det er også viktig at vi har engasjerte bønder. Vi må ha engasjerte tillitsvalgte. Det blir enda viktigere – siden vi stadig blir færre – at vi har aktive medlemmer og tillitsvalgte som gjør jobben lokalt. Som bidrar til å spre positivitet og fremtidstro. Vi skulle selvfølgelig gjerne vært flere ansatte i organisasjonsavdelingen, men det er alltid et ressursspørsmål. Framover tror jeg det lokale engasjementet blir viktigere. 

Far og mor Ole Jacob og Bjørg betyr mye for Gyda.

Må få drahjelp
I tillegg håper Gyda at Norsvin og norsk svineproduksjon får drahjelp fra varemottakerne. De må fronte grisen som et bra produkt. Rødt kjøtt har fått et ufortjent negativt klimastempel. Men sannheten er ifølge organisasjonssjefen at svinekjøtt både er magert, har lave klimautslipp og er næringsrikt.

– Her kan landbruksfamilien bidra mer enn de gjør i dag. De må ta gris nærmere til sitt hjerte. Det gjelder flere av aktørene, både Nortura, Felleskjøpet, Matprat og faglaga. Budskapet bør være at distriktsgrisen er viktig. Uten den, har vi heller ikke bærekraftig slakteristruktur i Norge. Og da vil det fort gå ut over andre dyreslag, sier Gyda.

Ganske fort fikk Gyda mer ansvar enn det hun i utgangspunktet var tiltenkt i Norsvin.

– Før sommeren gikk tidligere spesialrådgiver og veterinær Peer Ola Hofmo av med pensjon. Fra hans ansvarsområde har jeg fått ansvar for dyrevelferd. Det har vært et stort arbeid med dyrevelferdsmeldinga denne høsten. Og jeg er veldig fornøyd med det vi har levert der. Det virker som vi av departementet blir oppfatter som en seriøs faginstans på dyrevelferd tilknyttet gris, sier Gyda.

Hektisk hverdag
Arbeidshverdagen til Gyda er hektisk og siden hun ble ansatt har det vært mange prosjekter og sene kveldstimer på jobb. Men hun forsøker også å få tid til private ting. I det siste har hun skaffet seg hund og hun har også kjøpt seg hus på Hamar. Men med ny jobb, nytt hus og ny valp, har hun ikke rukket å nyte alt for mye sosial omgang med andre i nærmiljøet.

– Men vi får se hva som skjer. Jeg har jo venner og bekjente her og der. Så det står ikke på det. Det er heller ikke så langt fra Hamar til gården her hjemme. Jeg reiser hit en del. Før hadde jeg tilgang til to avdanka travhester som jeg brukte på rideturer oppover i Tøraasmarka. Inne ved Søråssjøen hendte det til og med at jeg badet med hestene, sier Gyda. 

Hun er glad i å holde seg aktiv, enten det er joggeturer, skiturer eller kajakk.

– Jeg driver også litt med folkedans. Ikke Halling, for det er det mest karer som driver med. Jeg danser runddans, reinlender og pols, og har vært på landskappleik de siste åra. Jeg jakter også litt elg. Som du forstår har jeg ikke problemer med å fylle fritida, sier Gyda.

Trives best på gården
Gyda er ikke spesielt opptatt av å dra utenlands på ferie, selv om hun trives i Italia og har vært på Cuba. Til og med veterinærpraksis i Liverpool har det blitt. Men det er i Tøraasen hun trives best.

– I mange av feriene mine har jeg dratt tilbake hit. Jeg syntes Italia er veldig fint altså. Men det er her på gården og i området rundt jeg virkelig lever. Her har jeg alt jeg trenger. Og om broren min ikke tar over, blir det kanskje meg, avslutter Gyda.