Trenger tydelighet om landbruket

Trenger tydelighet om landbruket

Jordbruksoppgjøret får skylda for sommerens prisstigning, selv om det bare står for en svært liten del av den. OECD plasserer Norge på verdenstoppen når det gjelder landbruksstøtte. Grensehandelen øker, og alle synes at maten er for dyr.

Det skorter ikke på påstander om hvilken elendighet norsk jordbruksstøtte og norsk importvern fører med seg.

Norge er et dyrt land for alle næringer, også jordbruket. Derfor var det bra at Aftenposten nylig forsøkte å nyansere virkeligheten litt ved å vise til at tallene ser helt annerledes ut om en tar utgangspunkt i ulike lands brutto nasjonalprodukt (BNP). Med Agrianalyse som kilde refereres tall om at Norge har noe høyere støtte enn EU i forhold til den totale verdiskapningen. Når verdien av tollvernet inkluderes, kommer Agrianalyse fram til at den norske andelen av BNP som går til landbruksstøtte blir 0,91 prosent i Norge mot 0,68 prosent i EU. Tallene blir enda lavere om en trekker tollvernet ut og bare ser på verdien av direkte støtte over budsjettet. Da blir støtten 0,55 prosent av BNP i Norge mot 0,60 prosent i EU.

De norske overføringene til landbruk utgjør ikke mer enn rundt 1,3 prosent av statsbudsjettet. Det er norsk matproduksjon verdt. Likevel er det all grunn til å regne med at den nye regjeringen ser på dette som en av flere honningkrukker som en kan øse av for å innfri valgkampens mange kostbare løfter. For handlingsrommet i det budsjettet som Stoltenbergregjeringen etterlater seg er ikke spesielt stort.

Når dette skrives er det like før de fire sonderingspartiene kommer til en avklaring om regjeringsspørsmålet. Men uansett utfall må en regne med at det økonomiske presset mot landbruket vil øke snarere enn motsatt.

Da er det avgjørende viktig at næringa sjøl har en klar og tydelig strategi for hvordan en skal møte dette presset. Mye godt analysearbeid er gjort og gjøres mange steder. Utfordringen er å bringe dette fram på en måte som skaper forståelse og respekt for de skjøre sammenhengene som norsk landbruk er satt sammen av.

Effektivisering og strukturrasjonalisering har preget norsk landbruk de siste tiåra uansett regjering. Denne utviklingen fortsetter helt sikkert også under den nye. Men måten den nye regjeringen angriper landbrukspolitikken på vil få avgjørende innflytelse på valgene til den enkelte bonde, ikke minst de unge som vurderer om de skal satse livet på denne næringa eller ei. Mange bygder vil få store problemer med å reise seg igjen hvis bonden skal slippes helt fri, som det het før valget.

Det er skjørt dette byggverket.