Tredobler kapasiteten på skjæring

SVIN skrev i fjor om den nye slaktelinja i Tønsberg. Den åpnet i august 2022. Nortura vil dermed slakte gris ved anleggene på Forus, Steinkjer, Tønsberg, Målselv, Bjerka, Førde og Sandeid. Skjæring av gris vil fra juli foregå primært i Tønsberg, men også noe i Målselv og ved NorPri AS på Jæren. 

Prosjekteier for slakting og skjæring av gris i Nortura, Therese Ryan, sier at det i dag foregår skjæring av gris på tre forholdsvis like store anlegg i landet.

– Fra juli blir det slutt på det, sier Ryan. 

Ryan har hatt rollen som fabrikksjef på anlegget i Tønsberg inntil nylig. Nå leder hun slakte- og skjæreprosjektet inkludert et prosjekt som går ut på industriell og bærekraftig utnyttelse av grisens plussprodukter. Hun går tilbake til sin gamle posisjon etter at slakte- og skjæreprosjektene går over i en stabil driftsfase. Nå fungerer den erfarne kjøttindustrimannen Kristian Skjauff som fabrikksjef i Tønsberg inntil videre.

Spesialisert på gris
I sommer trappes skjæringa i Steinkjer ned. 

I ­Steinkjer avsluttes skjæring i uke 26, mens volumet i en overgangsperiode fordeles på Tønsberg og Forus. Det neste halve året vil volumet på Nortura Tønsberg øke gradvis, til hele skjærevolumet er overtatt. Nortura Tønsberg er spesialisert på gris, mens anlegget på Rudshøgda er spesialisert på storfe.

– 24. juli trykkes ddet på startknappen for den nye skjærelinja i Tønsberg. Vi mener at det er mange fordeler med å skjære alt på ett anlegg, og ikke tre like store. Vi kan optimalisere ett anlegg, men det medfører store endringer. På mer enn nye maskiner og styring. Det endrer logistikken på svineråstoff. Det nye blir nå at alle skjæreproduktene skal planlegges og hentes i Tønsberg og distribueres videre, sier Ryan.

Effektiv leverandør
Det vil bli en omveltning for grossistleddet. Det blir mange detaljerte driftsplaner på distribusjon, og det må fungere. Det er mange som er spente og vil følge med. I Tønsberg foredles kjøttet videre til leverpostei og pølser. 

– Vi har Norges største pølsefabrikk her. Alle andre skjæreproduktene skal distribueres. Råstoff til baconproduksjon skal til Rudshøgda. Pålegg produseres i Sarpsborg. For å nevne noe, sier Ryan.

Målet er ifølge Ryan at industrikunder og grossister ikke skal merke stort av endringene. I alle fall ikke noe negativt eller belastende.

– Vi skal jo bli en bedre og mer effektiv leverandør. En mer effektiv leverandør er lønnsomt i alle ledd. Særlig for våre eiere. Bonden. En av årsakene til at Tønsberg ble valgt, er plassering geografisk. Vi må være nærmest mulig kundene våre. Det er her i Øst- og Sør-Norge kundene er sentralisert. Stopper det ett sted i verdikjeden på gris, vil Nortura være uten Gilde svineprodukter i Norge. En logistikkeksamen hver dag, sier Ryan.

Ønsker flere skjærere
Den nye skjærelinja blir større, mer automatisert og mye mer digitalisert.

– Vi har planer om mye og ambisjoner om stadig å bli bedre. Det handler ikke bare om å skjære raskere, men å skjære smartere. Vi klassifiserer grisen på slaktelinja med ny teknologi. En såkalt Autofom som er et ultralydapparat for beregning av kjøttprosent, sier Ryan.

Klassifiseringsutvalget har godkjent at Autofom kan brukes som klassifiseringsinstrument på linje med GP7. Denne målinga avgjør oppgjøret til bonden. Når Nortura vet mer om dyret, kan de velge hvordan de skjærer de ulike klassene. 

– Denne grisen er det f.eks. lurt å skjære kokeskinker av. Vi velger grisen til det skjæremønsteret den er mest egnet til. Automatiseringen på skjærelinja går spesielt på funksjoner der vi kan erstatte folk og der vi vet at det er spesielt belastende arbeid å gjøre det manuelt. Poenget er at skjæreren fortsatt må være her. De kan ikke erstattes fullt og helt. Det blir flere skjærere enn før her i Tønsberg. Vi ønsker oss flere som ønsker å lære seg å skjære og utdanne seg til kjøttskjærere, sier hun. 

Her er en del av den nye skjærelinja. Foto: Nortura

Skjærer 850.000 gris
Den industrielle skjærestrategien til Nortura representerer også store omstillinger for de ansatte på anleggene som blir berørt.

– Men heldigvis mener jeg at vi har gode systemer og snakker godt med de ansatte når store omstillinger er på trappene. Noen velger å bli. Noen flytter til Tønsberg. Utfordringen er uansett å beholde mest mulig av den gode kompetansen vi har i industrien, sier Ryan.

I dag skjæres det i Tønsberg 236.000 gris i året. Etter åpningen og utover skal det skjæres 850.000 gris. Nå er det 65 ansatte på linja. Det vil øke til 135. Driftstida er nå fra kl. 07.00 til 15.30. Når volumet øker utover høsten vil driftstida være fra kl. 06.00 til 22.00. Altså to skift. Når det gjelder effektivitet blir det i det gamle anlegget skåret og pakket henholdsvis 245 og 695 kg i timen. Med den nye linja får vi en signifikant økning i effektivitet på skjæring og pakking. 

Det er fire store skjærelinjer i anlegget: forpart, skinke, kam og hodeskjæring, i tillegg til en spesiallinje. Hodeskjæring foregår kaldt. Det er en automatisert kjølebuffer for skinker og pakkelinjer for bulkpakking, steiker, ribbe, filet, stykningsdeler og bein. Alle produkter sendes etter pakkemaskin videre til svøping og automatisk transport ut til industriekspedering. Svineråstoff som skal i store lastbærere til videre foredling transporteres automatisk til et karusorteringsområde, og automatisk videre til industriekspedering.

Avdeling for plussprodukter
I tillegg til ny slakte- og skjærelinje er det også bygget en ny avdeling for plussprodukter. Den er i drift. Området er utvidet for å ivareta mulighetene for plussprodukter.

– Større volum gir nye muligheter for uttak av plussprodukter. Vi har blitt mer attraktive med høyere volum. Større volum gir nye muligheter for gode paybackinvesteringer. Blant annet har vi uttak av mucosa fra tarm til bruk i farmasøytisk industri. Det hadde ikke vært mulig uten større volum og uttak. Det er heller ikke mulig i et slakteri med flere dyreslag, sier Ryan. 

Ryans hovedoppgave er å få mest mulig igjen for grisen. 

– Ved å tenke hele grisen i verdikjeden fra slakting til videre foredling, utnyttes plussprodukter høyere opp i verdipyramiden. Best mulig utnyttelse av hele grisen, gir oss – inkludert bonden – god bærekraft og økt lønnsomhet. Vi er bondens selskap og helt enkelt er målet å sikre at vi få mest mulig igjen for hele grisen, sier Ryan. 

Vasket tarm selges ifølge Ryan videre til foredling hos Van Hessen i Nederland som selger svinetarm videre til pølseproduksjon. 

– Det er et stort verdensmarked. Mucosaen prosesseres videre og stoffet heparin selges til farmasiindustrien til bruk i blodfortynnende midler. Med ny skjæreavdeling starter vi opp med salg av ferske bein til videre foredling. Felles for alt er at dette selges fra Nortura via selskapet Norilia, forteller hun.

Fra gård til bacon på bordet
Ryan og ledelsen i Nortura har gjort seg opp noen tanker om hvordan anlegget i Tønsberg kan sikre en fremtidsrettet løsning som gir effektivisering og videreutvikling tilknyttet økt volum i slakt og skjæring.

– Vi har ny teknologi i slakting og skjæring, høyere grad av automatisering, ny teknologi for produksjonsstyring samt oppfølging og kompetanseutvikling som forsterker fordelen med nye linjer og styresystemer. Ny teknologi og ny styring sikrer et nytt nivå av «tett på styring» og opp­følging, sier Ryan. 

Fra gård til bacon på bordet er en komplisert verdikjede der presisjon i alle ledd er helt essensielt. Nortura Tønsberg er en viktig del av Norturas industriutviklingsplan og har ifølge Ryan flere gode forutsetninger.

– Vi omsetter eiernes kjøtt, egg og ull til høyest mulig verdi. Nortura skal være tilstede slik at det kan være landbruk over hele landet. Vi skal ta ut overkapasitet og redusere kompleksitet i verdi­kjeden. Vi sørger for økt konkurransekraft ­gjennom teknologi og stordriftsfordeler. Varestrømmen vil med dette bli rettvendt mot de største brukerne av svineråvarene og kundene, avslutter hun.