Tre øl til grisen

Bildet: Hadeland Container­service leverer berme til svinebonde Hans Tøger Holmsen (t.v) i ­Rakkestad. Bermen pumpes over til isolert tank hos Holmsen.

En tankbil fra Hadeland Containerservice svinger inn foran grisehuset på Gjulem gård. Det er berme eller gjærprotein fra Ringnes i Oslo som skal leveres. Holmsen er slaktegrisprodusent og får berme som fôrmiddel.

– I Nederland bruker 95 prosent av de som har våtfôr og slaktegris gjærprotein fra øl og spritproduksjon som en del av fôret. Det gir et rimeligere fôr, og det gir også en klimafordel da berme erstatter importert soya, forteller Wout Mutsaers, fagsjef svinefôr i Løten Mølle og konsulent for riktig bruk av berme. Det er heller ingen ulempe at grisen liker berme, og fôrmiddelet kan ifølge Mutsaers gi bedre avføring. 

Fin rosa farge
– En kan også se at grisen får en fin rosa farge når den får berme, sier ­Mutares. Berme eller gjærprotein kommer i flytende form, og må lagres i en tank der en har omrøring. Ellers vil gjæret bunnfelle. Vanlig rasjon til slaktegris er ca. 1,5 liter berme om dagen. En fôrenhet er ca. 5,2 liter. Berme utgjør dermed ikke en stor andel av fôret, og yngre slaktegriser får relativt mer enn eldre. Halvannen liter blir omtrent samme effekt som grisen skulle drikke en øl til hvert måltid daglig. En fordel med berme er at det er en like bra ­proteinkilde som soya. Bruk av kortreist berme betyr dermed en mer klimavennlig gris, opplyser Mutsaers. I Nederland har for eksempel bryggeriet ­Heineken begynt å tørke gjærprotein for å lage protein til bruk i veganmat. Nedgang i svineproduksjonen i Nederland gjør at landet nå har et overskudd av gjærprotein. Landets store produksjon av øl og etanol betyr at de får ca. 6000 tonn gjærprotein som restprodukt hver eneste dag. Mutsaers og Løten Mølle vurderer faktisk å importere tørket gjærprotein til Norge fra Nederland for å erstatte noe av soya som vi importerer. Løten Mølle lager i dag et kraftfôr skreddersydd slaktegrisprodusenter som bruker berme.

Fra øl eller sprit
Berme, eller gjærprotein, er et restprodukt fra øl eller etanolproduksjon med basis i bygg eller hvete. Dette har i Norge blitt brukt i miljøfôr, til storfe sammen med mask, eller også gått rett i kloakken. Men gjærprotein har ifølge Mutsaers størst verdi hvis det brukes konservert som svinefôr. Det vil si at det ikke er egnet til purker, da noe ujevnt innhold av protein kan gi en knekk på laktasjonskurven til diende purker. Og berme har for høyt innhold av energi til at det passer til drektige purker. For slaktgris derimot er berme meget godt egnet. Berme er dessuten tilsatt maursyre, som også er bra for grisen og fôringsanlegget. Svinebøndene kjøper berme via MBP Solutions, et internasjonalt selskap med biprodukter som forretningside. MBP har avtale med Ringnes i Oslo, pluss også Aas bryggeri i Drammen om kjøp av deres gjærprotein. 

– Bermen fra Aas bryggeri er for øvrig nå tilgjengelig for mulige slaktegrisprodusenter som er interessert. MBP kan også selge berme fra Mack i Tromsø, men trolig blir avstanden til mulige svineprodusenter for lang, sier Mutsaers. Berme er et flytende produkt med høyt innhold av vann. Det lønner seg derfor ikke å frakte langt, normalt ikke lenger enn halvannen time på bil hvis en skal få økonomi i bruk av dette. Det er først og fremst i store besetninger med slaktegris/kombinert hvor berme er aktuelt som fôr.

Lars Talberg i Sarpsborg har gitt grisen berme i seks år. Det utgjør kun en mindre andel av fôret, men reduserer behovet for protein i kraftfôret.

Bruk tørrstoffmåler
Mutsaers anbefaler alle som bruker berme og også miljøfôr til grisen å sjekke fôret med en tørrstoffmåler. 

– Det er variasjoner, og det viktig å vite om det er 19 eller 20 prosent tørrstoff i råvaren du bruker. Selv om det bare er én prosent forskjell i innhold, blir det til fem prosent forskjell i tørr vare. En tørrstoffmåler er derfor en god investering, sier Mutsaers. I tillegg bør de som skal bruke berme investere i to tanker som enten er isolerte, eller står i et isolert rom. 

– Det er fordi du bør tømme siloene eller bruke opp det du har, før du tar i mot nytt. Det samme bør du egentlig gjøre med alle typer fôr, også kraftfôr, men dette er enda viktigere for berme, råder Mutsaers.

Svinefôr uten soya
I Rakkestad i Viken lager Hans Tøger Holmsen sitt eget svinefôr. Med korn og åkerbønneproduksjon på 2000 dekar pluss bruk av berme, trenger han ikke lenger kjøpe inn soya til ­svinefôret. 

– Det føles både riktig og klimavennlig å kun bruke lokale råvarer i svinefôret. Grisen ser heller ikke ut til å ha noe imot fôr med ølsmak, sier Holmsen.  Litt lenger sør i Sarpsborg har svineprodusent Lars Talberg brukt berme fra Borg Bryggeri i hele seks år. 

– Det var noen tekniske utfordringer i starten, men nå fungerer dette fint, sier Talberg. Talberg har vært i Ingristoppen med sine resultater på slaktegris. Sammen med en annen produsent henter han berme hos Borg Bryggeri en gang i uka i egen tankvogn.