Publisert: 19.01.2011 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Tre enkle tiltak reduserte fôrforbruket

Sortering etter kjønn. Sortering etter størrelse. Én gris mindre i hver binge. Ved å gjennomføre disse tre enkle tiltakene greide landbruksskolen å senke fôrforbruket umiddelbart fra vel 2,7 fôrenheter per kilo tilvekst til vel 2,5.

 


Tre enkle tiltak reduserte fôrforbruket

Sortering etter kjønn. Sortering etter størrelse. Én gris mindre i hver binge. Ved å gjennomføre disse tre enkle tiltakene greide landbruksskolen å senke fôrforbruket umiddelbart fra vel 2,7 fôrenheter per kilo tilvekst til vel 2,5.

 

Mære, Nord-Trøndelag

– Ja, jeg kan ikke se at det er noen annen forklaring. Nå har vi levert to puljer etter at vi gjorde endringene, og resultatet ser ganske tydelig ut, forteller Bjørn Åge Fjeset ved Mære landbruksskole i Nord-Trøndelag.

 

Fin skolestue

 

Grisehuset her drives som en helt vanlig kombinert besetning ellers, men det stilles naturligvis spesielle krav til drift og systematikk for å få det driftsmessige til å gå i hop med det utdanningsmessige. Grisehuset er tross alt en av fylkeskommunenes dyreste skolestuer.Her er det en helt vanlig kombinert besetning med cirka 60 LY-purker, og det produseres Noroc. Det ble levert om lag 1350 slaktegriser i 2009, det første hele driftsåret i det nye grisehuset. Her er det sju ukers puljedrift, og rekrutteringsdyr kjøpes inn fra formeringsbesetning.

 

Tiltak reduserte fôrforbruket

 

I 2009 var fôrforbruket 2,76 fôrenheter per kilo tilvekst på slaktegrisen. Dette syntes Bjørn Åge og Mona Langås som jobber i grisehuset til daglig var i høyeste laget. De var skuffet over at det lå så høyt i et nytt og moderne hus. Tiltak ble satt inn, og dermed kom resultatene. Etter at to nye puljer er levert sank forbruket til henholdsvis 2,53 og 2,56 fôrenheter. – Vi leser av antall fôrenheter brukt i fôringsanlegget. Om dette blir hundre prosent riktig vet jeg ikke, men poenget er at vi ser utviklingen fordi vi gjør det på samme måten hele tida. En nedgang på 0,2 fôrenheter betyr 50 kroner slaktegrisen, eller cirka 70 000 kroner i året når vi leverer 1350 slaktegriser, sier Bjørn Åge Fjeset.

 

Fortsatt god tilvekst

 

Det er som kjent viktig å ha god tilvekst også, og det har de hatt hele tida. Den har svingt mellom 1030 og 1120 gram per dag, med et snitt på 1060/1065 gram. Kjøttprosenten har heller ikke gått ned, snarere litt opp. I siste halvår 2010 var kjøttprosenten 60. Selv om det er litt under gjennomsnittet, så er dette høyere enn tidligere.En forutsetning for godt fôrforbruk er å ha normal god tilvekst. Hvordan kan en så utnytte det faktum at framfôringstida blir kortere? For Mære vil en gevinst som følge av dette være at det blir god tid til rengjøring og opptørking. Nullstilling av slaktegrishuset er viktig i et langt perspektiv. Det en ofte kan se i eldre slaktegrishus er dårligere utvikling nettopp som følge av at det blir for kort tid til opptørking og nullstilling mellom innsett. I et lengre tidsperspektiv har dette stor betydning.

 

Tre hovedtiltak

 

Det var altså tre hovedtiltak som ble satt inn for å redusere fôrforbruket. For det første ble det gjennomført kjønnssortering i slaktegrisavdelingen. I midtgangen er det ni binger på hver side. Kastratene ble satt inn i bingene til venstre, og purkene til høyre. De så straks at purkene var mye rensligere enn sine kastrerte artsfrender på den andre siden av midtgangen. De eter også mindre per dag enn kastratene på den andre sida. Grisene flyttes inn i slaktegrisavdelingen når de er cirka 10 uker gamle. Da er de litt lette, veier stort sett mellom 22 og 24 kilo. De tyngste smågrisene selges. Driftsopplegget er slik at de må ut av bingene når de er ti uker gamle på grunn av vasking og opptørking før neste pulje. Det blir da tid til skikkelig opptørking i flere dager før ny pulje settes inn. Det andre hovedtiltaket var å sortere grisene etter vekt, slik at de minste og letteste grisene kommer i bingene nærmest døra. Her er det størst trafikk, og de mest trengende er dermed også de som oftest blir sett og observert. Det kan bli litt blanding på kjønn i et par av disse bingene hvis systemet ikke går opp, men stor sett går det greit. Det siste hovedtiltaket var å lette trykket i slaktegrisbingene. Det blir nå satt inn en gris mindre i hver binge enn tidligere, slik at det nå er maksimum 11 griser i bingen, som er 12 kvadratmeter stor. Men troa opptar nesten en kvadratmeter av dette arealet. I dag setter de derfor ikke inn mer enn 200 slaktegriser mot tidligere 218.

 

Fasefôring

Det er fasefôring med mysepermeat i grisehuset, og skiftet mellom fase 1 og 2 skjer ved 70-80 kilo. Det brukes Format Komplett 1 og 2.- Vi kjøper fôr for 1,3 millioner kroner i året. Den grønne bilen er absolutt den største innsatsfaktoren i produksjonen vår. Det brukes en myseprosent på 22 i fase 1 og 27 i fase 2. Inntil videre er Tine leverandør av mysepermeat, og kanskje får de beholde leveransene et år til.

 

Dyrere uten mysepermeat

 

Hva hvis det bare kan fôres med kraftfôr og vatn?Felleskjøpets fagkonsulent Jørgen Formo viser at gjennomsnittlig fôrpris i dette tilfellet ville blitt 42 øre dyrere per fôrenhet ved fasefôring hvis en skulle brukt kraftfôr optimalisert til våtfôr med kun vann. Det tilsvarer om lag 40 kroner slaktegrisen, eller 54 000 kroner dyrere fôr på årsbasis. Det er mulig å bruke kraftfôr beregna til tørrfôring i et våtfôringsanlegg. Men Felleskjøpet har også kraftfôrblandinger som er spesielt optimert til bruk i kombinasjon med vann. Disse har en litt annen syrepakke samt tilsetningsstoff som skal sikre en homogen, pumpbar masse, og hindre belegg på fôrrørene. Disse blandingene er noe dyrere enn tørrfôrblandingene, og dermed gir det større utslag på en slik løsning enn om en bruker ”tørrfôr” pluss vann. – Men dette med mysepermeat eller ikke er faktorer som ikke vi kan påvirke. Det vil derfor alltid være slik at det er det vi kan gjøre her i huset som er mest interessant, sier Fjeset.Men det er slett ikke alt han er fornøyd med, for eksempel dødeligheten. Den er altfor høy. I fjor hadde de en dødelighet på 3,8, og det er omtrent dobbelt så mye som gjennomsnittet. Det er for mange griser som sitter på ræva, og som ikke kan sendes til slakt. Noe ballonggris har de også, men det er ikke noe stort problem.

 

Vasker tanken ukentlig

– Andre tiltak som er verdt å nevne?- En av rutinene vi har er at Mona vasker blandetanken i fôranlegget hver mandag. Vi har litt høg pH, men det er dyrt med syre. Derfor satser vi på god hygiene. Et annet viktig tiltak er at vi justerer fôrmengden hver dag. Mengden justeres i hver binge for å unngå fôrspill, og for å få diende purker til å ete nok. Vi må også passe på at slaktegrisen får i seg nok fôr, sier Bjørn Åge Fjeset.