Tre dager gammel sæd hindrer ikke gode fruktbarhetsresultater

Tre dager gammel sæd hindrer ikke gode fruktbarhetsresultater

Tre dager er ingen alder for de små cellene som bare har et hode og en hale. Det er andre faktorer som overstyrer hvor gode fruktbarhetsresultater man får.

I et prosjekt i regi av FoU-selskapet Team Semin har fruktbarhetsresultater blitt undersøkt i forhold til alder på sæden under ulike forhold. De analyserte dataene er hentet fra In-Gris sin semindatabase og er basert på inseminasjoner med leid hjelp. De ferdigstilte statistiske analysene viser at tre dager gammel sæd ikke svekker fruktbarhetsresultatene når øvrige forhold tilstrebes det optimale.

Nøkkelen til gode fruktbarhetsresultater ligger derimot i å finne riktig inseminasjonstidspunkt.

ENKEL OG DOBBEL

Som tidligere studier har påvist er det verdt å merke seg at dobbeltinseminering i snitt gir svineprodusentene noen verdifulle prosenter høyere grisingssuksess sammenlignet med enkeltinseminering. På kullstørrelsen er derimot ikke forskjellene mellom dobbelt -og enkeltinseminering like åpenbare.

De eneste entydige resultatene på forskjeller i fruktbarhet ved bruk av en (=samme dag som uttak), to og tre dager gammel sæd ble funnet hvor det var brukt enkeltinseminering med sæddoser som kun inneholder sæd fra en enkelt råne. Her var forskjellen i snitt en halv grisunge mer per kull ved bruk av daggammel sæd kontra tre dager gammel sæd.

SÅRBARHET

Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at det er to forhold her som gjør tre dager gammel sæd meget sårbar. Den ene årsaken er at enkeltinseminering sammenlignet med dobbeltinseminering reduserer mulighetene for å inseminere på rett tidspunkt i forhold til ovulasjon. Dette medfører at ved enkeltinseminering er man mer avhengig av svært god sædkvalitet for å kunne oppnå optimale fruktbarhetsresultater. I tillegg vil forskjellene mellom dobbelt -og enkeltinseminasjon komme desto tydeligere fram jo eldre sæd som brukes. Grunnen til det er at spermier som har blitt lagret lenge i sæddosene svekkes og dør fortere enn mer ferske spermier etter at de ved inseminasjon har blitt plassert i de hunnlige kjønnsveier. Derfor blir det spesielt viktig at man fokuserer på å inseminere til rett tid, dvs. like før egglegging, ved enkeltinseminasjon.

Den andre årsaken er at de sæddosene det her refereres til inneholder kun sæd fra en råne (og ett ejakulat). Ved å bruke blandet sæd fra flere råner garderer man seg mot ejakulat med mindre fruktbare og lagringsdyktige spermier. Ved blandet sæd vil sæd fra råner med god fruktbarhet på sæden neglisjere betydningen av den sæden som har dår- ligere lagringsevne. Studier verdt å nevne i denne sammenhengen fra reproduksjonsforskere med tilknytning til Norsvin har påvist nokså store individforskjeller i det man kan kalle lagringstoleranse på sæden.

GOD GARDERING

Dobbeltinseminering og bruk av blandet sæd viser seg altså å være gode metoder for å kompensere mot eventuell svekket sædkvalitet på grunn av lagringstid. Utfører man dobbeltinseminasjon med blandet sæd på inntil tre dager gammel sæd så kan det på en billedlig måte sammenlignes med å ha en ”sikker” halvgardering på tippekupongen. Man kan under slike forhold uten noen som helst bekymring bruke tre dager gammel sæd med dagens fortynningsvæske som er BTS. (Se figur 1 og 2 for resultater med dobbeltinseminering og bruk av blandet sæd).

En annen faktor som er kjent, og som underbygges i de nye analysene, er at landsvinsæd inseminert på landsvinpurker gir generelt sett dårligere fruktbarhetsresultater i forhold til der hvor yorkshire og/eller duroc er blandet inn. Der hvor man får avkom av blandingsraser har man med andre ord de beste fruktbarhetsresultatene.

EN NØTT TIL SLUTT

Til slutt kan et litt mer underlig funn nevnes når det gjelder enkeltsæddoser av landsvinråner som er inseminert på landsvinpurker. Her ble det påvist forskjeller i grisingssuksess mellom dobbeltinseminasjoner av kombinasjonene 1+2, 2+2 og 2+3 dager gammel sæd. Bruk av 1+2 dager gammel sæd ga den høyeste grisingsprosenten, men 2+3 ga overraskende bedre grisingsprosent enn ved bruk av 2+2 dager gammel sæd. Denne nøtten overlater jeg til den enkelte leser å prøve å knekke (i mangel av en velbegrunnet og bevissikker forklaring fra undertegnede). Som en mulig ledetråd kan jeg nevne at det her kan det være mange forskjellige faktorer som virker inn.

Vi kan altså konkludere med at det i hovedsak ikke kan sies å være noen forskjeller mellom en og to dager gammel sæd på fruktbarhetsresultatene. Tre dager gammel sæd kan derimot være noe uheldig for kullstørrelsen hvis det bare brukes enkeltinseminering, og i tillegg ikke blandet sæd.

Et lite utdrag av de utførte dataanalysene er presentert i tabell 1 og figurene 1 og 2. I disse presenterte resultatene påvises det ingen effekt av alder på sæden.

Tabell 1. Estimerte verdier på grisingsprosent og kullstørrelse (totalt antall fødte grisunger) ved bruk av enkelinseminasjon på landsvin/yorkshirepurker inseminert med blandet sæd fra landsvin/durocråner.

Alder på sæden (hvor dag 1 = samme dag som sæduttaket)

1 dag gammel

2 dager gammel

3 dager gammel

Grisingsprosent

75,0

75,0

75,8

Kullstørrelse

13,2

13,2

13,1

* Forskjellene mellom de tre ulike aldrene på sæden viser ingen statistisk signifikante forskjeller verken på grisingsprosent eller kullstørrelse.