Publisert: 21.02.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Tragisk mye uklart regelverk

– Jeg kjenner ikke Sylvi Listhaug. Men det er positivt med nye tanker i landbrukspolitikken. Det trenger landbruket. Det er tragisk med så mye uklart regelverk, og jeg håper hun etablerer mye skarpere hjørner enn i dag, sier Henrik Mørk Eek.


- Tragisk mye uklart regelverk

– Jeg kjenner ikke Sylvi Listhaug. Men det er positivt med nye tanker i landbrukspolitikken. Det trenger landbruket. Det er tragisk med så mye uklart regelverk, og jeg håper hun etablerer mye skarpere hjørner enn i dag, sier Henrik Mørk Eek.

Skiptvedt, Østfold Og han kjenner godt til de mange og til dels kronglete reglene i landbrukspolitikken. Mørk Eek har utfordret mange av dem, blitt dømt og bøtlagt og fått påbud. Men mange ganger har han også fått medhold mot kommunalt og statlig byråkrati. Flere saker er tatt til rettsapparatet, og flere er vunnet, for eksempel lagrettsdommen om at søknad om å få bygge driftsbygning på 3800 kvadratmeter må behandles etter plan- og bygningsloven. I et LNF-område er den å betrakte som et landbruksbygg, ikke et industribygg. Gravemaskinene er allerede i gang med byggeforberedelsene, og i det nye grisehuset blir det større og godkjente fødebinger, samt bedre plass til annen produksjon. Inntil videre har Mørk Eek fått Mattilsynets dispensasjon for å kunne produsere i de gamle bingene som nå er for små etter norske krav.

 

På middag?

– Den første store fighten med Fylkesmannen i Østfold hadde vi for ti år siden. Kanskje på tide å markere jubileet med å invitere ham til en bedre middag for å høre om de sakene staten har tapt har ført til litt nye holdninger i etaten? smiler Mørk Eek. Fylkesmannen smiler neppe. Det gjør nok heller ikke Skiptvedt kommune som nå møter store erstatningskrav fra Mørk Eek for ulovlig å ha trenert og motarbeidet byggeplanene hans. Det er nok også mange av landets svineprodusenter som sterkt misliker Skiptvedt-bondens utrolige evne til å finne og manøvrere seg gjennom hullene i regelverket. Nå ber han altså selv om tydeligere og klarere regler. Så hva mener han egentlig?

 

Forsvarer heltidsgrisebonden

– Jeg konstaterer at vi blir stadig færre og større bønder i Norge. Svineprodusentene halveres i antall hvert tiår, og det skjer uavhengig av regjering. Jeg tror det er bra at vi blir færre og større. Jeg har alltid ønsket å være heltidsbonde, og jeg mener at det bør være mulig å være heltidsbonde også som svineprodusent. – Og det er det ikke i dag? – Det er ikke lov til å produsere mer enn 2100 slaktegriser i Norge. Det er en times arbeid om morgenen før du drar på jobben, og en time på kvelden når du kommer hjem. Det er ingen heltids jobb å produsere slaktegriser i Norge. – Så da kan du bare måle opp antall ubrukte arbeidstimer med de seks timene som må til for å få en åtte timers arbeidsdag så finner du den optimale konsesjonsgrensa for slaktegris? Vil du heve taket på konsesjonsgrensene, eller fjerne dem helt? – He,he. Jeg ønsker at de i størst mulig grad bør fjernes. Men hvis dét er en større operasjon kan de i hvert fall dobles eller kanskje tidobles. De bør i h vert fall heves en god del. Jeg tror det er viktig for svinenæringa å ha heltidsbønder. Blir dette ei deltidsnæring så blir det dårligere resultater og svak utnyttelse av kapitalen. Å opprettholde en anstendig økonomi krever da høyere priser og/eller større overføringer enn nødvendig.

 

Antall solgte smågriser

– Er det et alternativ for deg å endre dem slik at en regulerer etter noe annet enn antall årspurker? – Absolutt. Hvis en skal fortsette med konsesjonsreglene så må de ha så skarpe kanter som mulig. I dag er skjønnet altfor stort, og de uklarhetene dette skaper får triste utfall. Hadde du regulert purkeproduksjonen etter antall solgte og omsatte smågriser så hadde det vært en grense med skarpe kanter. Jeg tror ikke engang Fylkesmannen kan være enig i at det er lettere å kontrollere antall årspurker rundt omkring enn antall solgte og omsatte smågriser. Det er jo det vi gjør i slaktegrisproduksjonen. Så jeg er spent på den nye regjeringen. Jeg håper den gir klare signaler. Det er ikke nok å si at heltidsbonden skal få vokse, at regelverket skal forenkles og at støtteordningene skal bli færre. Hvor mye skal vi få vokse? Hvordan skal reglene forenkles, og hvilke støtteordninger skal fjernes? Akkurat nå tror jeg usikkerheten gjør at mange norske svineprodusenter og bønder ligger på været. Hva skjer, og hva kan vi vente oss? – Vil du satse sterkere i Norge enn i utlandet, for eksempel i Latvia? – Akkurat nå vil jeg nok satse sterkere ute. Det har ikke minst med manglende avklaringer hjemme å gjøre. – Hvilken retning ser du for deg at norsk svineproduksjon tar framover? – Jeg tror som sagt at vi fortsatt blir færre og større. Vi har ikke forutsetninger for å utvikle oss som i Danmark, men jeg tror vi vil utvikle oss mer i retning av det vi har sett i Finland og Sverige i svineproduksjonen. Det har skjedd kraftige strukturendringer der også. 

 

I korte trekk

Mørk Eeks egen purkebesetning på hjemgården Mørk produserer 5000 smågriser i året. Det er utstrakt bruk av engangspurker. I tillegg produseres det smågriser i to andre besetninger (2300 + 2700 smågriser). Smågrisene fra alle disse tre besetningene leveres til selskapet Hampshire AS ved åtte kilos vekt. Dette selskapet driver i samme bygning som purkene på hjemgården Mørk bruker. I Hampshire AS står de til 30-40 kilos vekt, og dette selskapet er ikke regulert av konsesjonsloven. Deretter distribueres smågrisene via det private slakteriet til forskjellige slaktegrisprodusenter, hvorav to er i MEIs regime i den forstand at de får levert ei ferdig pakke som gjør det mulig å produsere. Det er inngått avtaler med grunneiere som har ledige lokaler, og bygningene er påkostet og preparert for å kunne takle en slaktegrisproduksjon som grunneieren ellers ikke hadde hatt initiativ eller pågangsmot nok til å få i gang.