Publisert: 14.09.2020 Oppdatert: 14.09.2020

Stikkord:

Beste rotemateriale i bingen

Torv eller kombinasjon

Forsøk ved NMBU viser at en kombinasjon av ulike typer ­rotemateriale fungerer best. Hvis en kun har én type rotemateriale er torv som ­kommer klart best ut.


Bildet: Inger Lise Andersen og Marco Ocepek er forskere ved NMBU. De har sett på effekt av ulike rotemateriale til avvent smågris. Nå er de i gang med et prosjekt på slaktegris.

 

Forsøkene viser altså at torv kom best ut, men det aller beste er å gi en kombinasjon av ulike materialer. I forsøket ble det brukt torv, halm og silo. For­søket ble gjort etter avvenning og i fem uker. Alle bingene i forsøket fikk noe flis som strø i bingen. Dette ble så kombinert med enten silo, torv, halm eller en kombinasjon av tre av disse materialene. Det ble gitt 10 liter per binge to ganger per dag. Bingen var ca. 9 m2 og hadde 12 – 15 smågriser (et kull). Torv eller kombinasjonen med alle tre materialer gav best effekt på aggresjon, øre og halebiting. Torv eller kombinasjonen av de tre materialene gav også mest positive atferder i form av lek, utforsking, og gav flest griser med krøll på halen.

– Dette belyser virkelig viktigheten av miljøberikelse for positiv velferd hos gris, og tildeling to ganger per dag kan være tilstrekkelig dersom det gis en tilstrekkelig mengde, sier Inger Lise Andersen, professor i etologi på NMBU. Ved systematisk tilskudd av rotemateriale blir problemer med hale- og ørebiting minimale. Det hjelper også at grisene får gå sammen med sine kullkamerater fra fødsel fram til 30 kg.

 

I forsøket med rotemateriale har forsker Marko Ocepek på NMBU brukt mange timer i bingen på å analysere grisenes adferd. I tillegg ble det brukt kameraovervåkning.

 

Binger med nok plass
I et oppfølgende forsøk siste år testet NMBU torv, halm, surfôr pluss også Format Trivsel pellets. Også her ga torv eller kombinasjonen med torv, halm og pellets det beste resultatet. Men pellets alene fungerer ikke som rotemateriale i tilstrekkelig grad.
I dette forsøket ble avvent smågris flyttet fra fødebingen og satt inn i nye og mindre avvenningsbinger i grupper på fire griser. Dette førte til at de i mindre grad uttrykte de samme positive atferdene selv om hovedresultat og konklusjon ble den samme. 

– Dette belyser blant annet viktigheten av god plass for å få en positiv effekt av miljøberikelse. Bingen bør ha en viss størrelse, og det bør trolig være minst en halv m2 per gris, sier Andersen. Det bekreftes av andre studier. Undersøkelsen bekrefter dessuten fordelen ved at smågrisene får fortsette å være i fødebingen fram til de er 30 kg. I dette andre forsøket gjorde NMBU også adferdstester som viste at gris som fikk torv eller en kombinasjon av tre materialer hadde mindre frykt for fremmede objekter og mennesker. Grisene samarbeidet dessuten mer. 

– Stimulering i form av ulike materialer påvirker grisen til å få en mer positiv atferd og de har mer positiv kontakt seg imellom, sier forsker Marko Ocepek. 

– Grisen lærer og aktiviseres forskjellig med ulike typer materiale, forklarer Ocepek. Halmen blir kastet rundt, båret og manipulert med, torv roter de i og ruller seg i og silo blir smattet på og spist, mens pellets bærer de i munnen rundt i bingen. Hvis grisen i tillegg var vant til å ha en vedpinne på snor i bingen fungerte de trolig enda bedre sammen (noen av bingene i forsøket hadde dette). Alt i alt viser begge forsøk at plass er viktig for å få nok effekt av miljøberikelse, og det beste for ­grisen er å få gå igjen i fødebingen med kullkamerater. Som rotemateriale er enten torv eller en kombinasjon av ulike materialer best. 10 liter per avvent kull to ganger per dag er tilstrekkelig til å få en markant positiv effekt på adferd.