Tør politikerne vise mot og handling?

Tør politikerne vise mot og handling?

Når dette skrives er partene i full gang med å forberede seg på årets jordbruksforhandlinger. Norsvin og de andre aktørene i landbruket har spilt inn sine krav og forventninger til landbrukets forhandlingsparter.

 Innspillene er samstemte på flere viktige hovedområder som inntektsutvikling og robusthet i forhold til kostnadsutvikling og investeringer. For svineproduksjonen er det viktig å understreke viktigheten av å holde en lav kraftfôrpris. Det er flere som har tatt til orde for å styrke økonomien i kornproduksjonen. Økte målpriser på korn må kompenseres gjennom økt prisnedskriving eller andre virkemidler som gir tilsvarende effekt for svineprodusentenes økonomi.

En unik sjanse

Politikerne har nå en unik mulighet til å vise om de mener noe med de signalene som den så mye omtalte mat og landbruksmeldingen «Velkommen til bords» gir. Eller om det nok en gang er floskler på et glanset hvitt papir. Med bakgrunn i de siste ukers diskusjon og behandling av landbruks- og matmeldingen, der de fleste politiske partier har tatt til orde for å styrke norsk landbruk, har dagens regjering en unik mulighet til å vise handling og at de mener noe med det som står i meldingen.

Om det ikke er nok med bred politisk enighet, så kan det politiske flertallet også benytte muligheten til å støtte seg på MMIs nylige avgitte måling som viser at Norges befolkning aldri har vært mer positiv til norsk landbruk enn nå. Hele 90 prosent er for å opprettholde det norske landbruket av minst samme omfang som i dag, og hele 79 prosent følger opp med å stille seg positiv til landbruksbevilgningene over statsbudsjettet. Målinga er en tydelig beskjed til det politiske miljøet om at de har befolkningen i ryggen hvis de tør å materialisere signalene som er gitt i den nye landbruksmeldingen ved årets jordbruksforhandlinger. Hvis ikke er jeg redd for at det vil ha gått noen tog som det vil være vanskelig å stoppe hva gjelder rekruttering og nyinvestering i norsk landbruk.

Norsk gris som norsk kornforedler

Det er fra enkelte hold blitt framsatt i påstander om at norsk gris blir fôret opp på importert korn. Dette er feil. Både svin og kylling bruker kraftfôr basert på mest mulig norske råvarer, og ingen bruker større andel norsk fôrkorn enn grisen. I enkelte år er det imidlertid behov for å importere noe fôrkorn. Årsaken til dette er både at husdyrproduksjonen har økt, mens den samlede kornproduksjonen har blitt redusert, samtidig med at innholdet i det norsk fôrkorn ikke er optimalt for høytytende melkekuer. Med en målsetting om å øke selvforsyningsgraden gjennom økt kornproduksjon, både til mat og fôr vil det være avgjørende viktig å opprettholde og styrke norsk svinekjøttproduksjon. Olav Eik-Nes