Publisert: 16.04.2021 Oppdatert: 16.04.2021

Stikkord:

Toppresultater på Sørlandsgård

Nils Terkelsen og samboer Cathrine Nesvik i Grimstad har SPF-smågrisproduksjon, og oppnådde imponerende 35 avvente per purke i 2019.  


Bildet: Gården Korsvollen med våningshus, grishus og strutsefjøset til høyre som er bygd om til gris. 

 

Vi er hos Cathrine Nesvik og Nils ­Terkelsen på gården Krosvollen ved Grimstad. Gården ligger ved Landvikvannet. I 1877 sprengte bøndene her kanal ut til havet. Dermed ble Landvikvannet en fjordarm med brakkvann. Vannstand ble senket over 2 meter, og flere av gårdene rundt fikk mer dyrka mark. Familien Terkelsen har båtplass og hytte rett nedenfor grisehuset, og de kan ta båten til Grimstad. Kanalen var den gamle hovedferdselsåren til byen. 

Det var Nils’ far Anders som startet med gris på Korsvollen på 70-tallet. Og sammen med fem andre svinebønder startet han strutseproduksjon året før EU-avstemningen. Strutsesatsinga gikk konkurs, men svineproduksjon fortsatte. Da Nils tok over i 2005 hadde gården  smågrisproduksjon på rundt 50 purker pluss kornproduksjon. Nils og Cathrine har bygd ut og renovert grisehusa i flere omganger. De har doblet antallet purker, og har nå sju ukers drift med ca. 34 purker i pulja. 450 smågriser fra hver pulje selges til faste avtakere, mens resten fôrer de opp. 

Nest best i Ingris
Besetningen ved Grimstad er en av de med aller best resultater i Ingris. De var nummer to i 2019 med hele 35,4 beregna avvente per årspurke. 

– Vi har ikke fokus på å være best, men resultatene har blitt bedre og bedre, forteller Nils. Han er utdannet veterinær og driver en smådyrklinikk ved siden av gården. Det betyr omtrent full jobb ved siden av gårdsdrifta. Men de har en flink fast ansatt som gjør den daglige jobben i grisehuset. Og den uka det er grising har de skiftordning i fjøset der både Nils og Cathrine deltar. 

– I uka med grising er det maksimum to timer på natta hvor det ikke er folk i grisehuset, opplyser Nils. Når Svin er på besøk er det inseminering. Den jobben gjør Nils selv. Han har vært oppe siden klokka 04.30, og inseminerte før han dro på jobb i Grimstad. Og til kvelden er det ny runde med purkene i grisehuset. 

Grunnlaget
Grunnlaget for de gode resultater kom da de bygde ny bedekningsavdeling i 2008. Purkene insemineres i insemineringsbås mens rånen går foran. ­Grisingsprosenten var på 91,4 i 2019. Det er for øvrig småbinger med seks purker i bingen og korte eteskiller som gjelder for gjeldpurkene. Et nytt steg mot toppen startet i 2017. Da ble det satset på SPF, samtidig som fødeavdelingen ble renovert. Nå har Terkelsen 2,2 meter brede fikseringsfrie fødebinger på 6,6 til 7 m2. Bingene har glass­fiberinnredning, gjødselrister i plast og kalvenipler til purkene. 

– Ulempen hos oss er at vi har flere ­grisehus på gården. Det betyr en del jobb med flytting av dyr mellom bedeknings/gjeldpurkeavdeling og fødeavdeling, men vi har fått til et opplegg som fungerer bra, forteller Nils. 

 

Cathrine Nesvik gjør en viktig jobb i grisehuset når det er grising. Hun, Nils og den fast ansatte Grederius fra Litauen skifter på å være i grisehuset nesten 24 timer i døgnet. (Foto: Nils Terkelsen)

 

Spesiell splittamming
Nesvik/Therkelsen har sin egen variant av splittamming for å få til mange avvente.

– Vi har koll på antall gode spener, og lar purkene få beholde like mange ­grisunger som de har gode spener. Men når fire–fem purker har griset, og hvis vi har et overskudd av grisunger, lar vi ei god purke splittamme de som er hennes egne og ei gruppe med litt svakere overskuddsgris, forteller Nils. Dette holder purka på med ca. et døgn. Så flytter de overskuddsgris­ungene over til ei ny god purke når flere har griset. Slik holder de på å flytte svakere overskuddsgrisunger til stadig nye purker. Og grisungene som splittammer bytter på amming hver annen time. Normalt blir splittamming avsluttet på et eller annet tidspunkt med ei purke eller to som får få gris­unger.

– Men av og til, eller kanskje en gang i løpet av et år, har vi ingen purker med få grisunger. Da fortsetter vi splittamming videre på ei god purke. Vi bytter da grisunger hver sjette time etter den første uka, og hver 24. time når det har gått to uker, opplyser Nils. Med denne formen for splittamming kan de klare å få opp mot 15 avvente. I 2020 har de hatt 14,4 avvente i snitt. Men med færre kull per årspurke ble det noe færre beregna avvente enn i 2019. 

Trapper opp antall ­fôringer
Det er våtfôring som gjelder hos ­Terkelsen, og de har et eldre anlegg som ikke har resteløs 

fôring eller andre spesielle løsninger. Men anlegget vaskes ned mellom hver pulje. Gjeldpurker får fôr to ganger daglig. Det får også de diende purkene de første dagene. Men så trapper de opp, og purkene får fôr tre og etter hvert fire ganger daglig. Den siste uka med diing får purkene fôr fem ganger daglig. 

– Det er viktig å få nok fôr i purkene slik at de er i godt hold ved avvenning, sier Nils.  Han bruker av praktiske årsaker kombifôr (Format Purke) til både gjeldpurker og diende purker, men kombinerer dette med roepellets til drektige purker. 

SPF, sik-sak og halmmølle
Terkelsen tror satsingen på SPF er en årsak til de gode resultatene i grise­huset.

– Vi ser en effekt av den nye purka, frisk gris og SPF-satsing, sier sørlandsbonden. Selv satser de på sik-sak-rekruttering etter overgangen til SPF, og de har ca. 30 prosent ungpurker i hver pulje. Som grovfôr bruker ­Terkelsen noe silo, roepellets og AJ Kross grov (rapsstrø). Ny satsing nå i vår, sammen med en annen svineprodusent i nærheten, er ei halmmølle eller rundballekutter.

– Det er en utfordring med flis når du har vakuumutgjødsling. Vi håper det blir enklere med halm, som i tillegg vil fungere som et grovfôr. Gården vår har ikke lenger kornproduksjon, men halm kan vi få gjennom et samarbeid, sier Nils.  

Jakten på kjærligheten
I 2008 eller tre år etter han tok over gården, var Nils med i TV-programmet «jakten på kjærligheten». De var med i startfasen, men så brøt han og samboer Cathrine med reglene og fant hverandre før Nils måtte velge og vrake blant damer.

– Jeg husker dette som en hektisk periode der vi også bygde grisehus, sier Nils og er glad det endte som det endte. Paret har nå guttene Phillip (11), Oliver (9) og Casper (5). Cathrine studerer nå for å bli personlig trener ved siden av å jobbe i grisehuset.