Tomografering av gris i stort forskningsprosjekt

Tomografering av gris i stort forskningsprosjekt

Bedre programvare gir nye muligheter ved tomografering av gris. Tomograf kan være aktuelt å bruke både i avlsarbeid og som alternativ til forsøksnedskjæring.

På institutt for husdyrfag i Ås har over 40 griser blitt tomografert siden nyttår. Grisene er med i et forsøk som både Felleskjøpet, Norsvin og Fagsenteret for kjøtt er med på å finansiere. Forsøket skal gå over fire år, og har en ramme på 15 millioner. Navn på forsøket er «Forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genteknikk».

ØKT NYTTEVERDI

Fagsenteret ønsker blant annet å finne sammenhenger mellom kjøttkvalitet, fett og pH. Det prøver også å finne enkle metoder å måle fettkvalitet hos gris.

– For slakteriene kan det være aktuelt å bruke tomograf som et alternativ til prøvenedskjæring. Det kan være like nøyaktig, og kostnaden kan være lavere, sier professor Odd Vangen.

For fôrindustrien er tomograf aktuelt for å finne ut hva som skjer med kjøttegenskapene når en bytter fôrmidler. Omega 3- og umetta fettsyrer skal under lupen. Fôringen før slakting, og dens betydning i forhold til pH, vannbinding og glykogennivå skal også under lupen. Vangen, som er en av Norges fremste fagpersoner i husdyravl, er naturlig nok også opptatt av mulighetene innen avl.

– Vi skal se på hva tomografen kan gi av svar når det gjelder kvalitetsmål på kjøtt. På kjøttprosent vet vi at tomografen gir gode svar. Nå vil vi i tillegg se på egenskaper som farge, drypptap, pH, intramuskulært fett og baconkvalitet, forklarer Vangen og antyder at tomografering kan komme til å erstatte søskentesting i svineavlen. Tidligere har også råner blitt tomografert. Det fungerer, men kostanden ble vurdert som høyere enn nytten. Nå kan dette kanskje være lønnsomt.

ULIK BRUK AV TOMOGRAFEN

Institutt for husdyrfag har lang erfaring i bruk av tomograf, og var pionerer i verdenssammenheng på dette området på slutten av 80-tallet. Den gang brukte de tomografen til mye mer enn husdyravl. Tomografen ble brukt til å studere lårmusklaturen hos idrettsutøvere, hjelpe oljeindustrien, og til å gjette hvilket bilde som var hva av gris eller forskere på julebord.

– Vi har hatt stipendiater fra både Australia og New Zealand her for å lære tomografering. Det artige er at de har videreutviklet bruken av tomografen i sine hjemland, og da fortrinnsvis til bruk i saueavlen, forteller Vangen.

– Det er også ny programvare som disse personene har utviklet instituttet nå bruker på til å tolke bilder av dagens griser. Den nye programvaren er raskere, mer avansert, og har langt flere muligheter enn tidligere. Vi kan få mange flere svar på mye kortere tid enn før, forklarer Vangen. Dessuten gir ny teknologi tredimensjonale bilder. Det blir også en annen måte å jobbe på en tidligere.

– Vi bruker ikke lenger predikerte produksjonsligninger for å få resultatene, forklarer Vangen, som vil si at en måtte kombinere resultater fra tomograf med nedskjæring. Nå brukes nedskjæring kun til kalibrering.

20 BILDER PER GRIS

Når en gris tomograferes tas det rundt 20 tverrsnittbilder forfra og bakover gjennom grisen.

– Bildene tas om lag hver 4–5 cm, mens tomografen roterer sakte rundt grisen, opplyser Vangen. Signalene som detektoren oppfatter forvandles til et tomogram, som egentlig er et tverrsnittbilde. Kjøtt, fett og bein kommer fram som ulike farger/fargenyanser på dette bildet. Et bilde gir arealet av hver enkelt del, mens ved å måle avstanden mellom de ulike bildene får fram volum/vekt av ulike kroppsdeler, vev, og muskler. Det går også an å se på små biter av bildene og analysere disse. Selv om forsøket knapt har vart i et år, er Vangen veldig optimistisk.

– Vi kan se veldig mye med tomografen som vi ikke har tenkt på tidligere, sier husdyrprofessoren.